Jeg hadde min første terapitime på NTNU Psykologiske Poliklinikker i dag.

Litt uheldig start på forholdet mellom behandler og meg at jeg kom nesten ti minutter for seint til timen; men hu tok det jaggu pent. Trafikken er helt vill tidlig om mårran i Trondheim i visse områder – selvsagt var det i disse områdene jeg skulle forflytte meg ved hjelp av taxi – og som et resultat kom jeg noen minutter for seint til bygget; og så måtte jeg finne fram til riktig kontor…

Uansett – det virker som et bra opplegg. Riktignok har jeg bare hatt én time, og kan derfor ikke uttale meg så veldig mye om det hele, men så langt virker det ålreit. Behandleren min er omtrent på min egen alder, og virker gira på å hjelpe meg, og det er jo positivt.

Ellers er det full fres på jobb, jeg leser så det hyler etter, og jeg prøver å skrive litt av og til også. Angsten gnager litt på meg for tida, da – men jeg overlever det også. Veien ut er gjennom.