Overskriften på dette innlegget kan kanskje være litt forvirrende og misvisende, men for meg er nullpunktet en bra ting: Nullpunktet på bipolarskalaen min betyr stabil, i bra humør, avslappa. Jeg tror jeg har kommet meg dit nå. Hodet er ikke lenger tåkete av negative og destruktive tanker og ideer, selvbildet begynner å komme seg, og jeg gleder meg over ting igjen – jeg gjør ting igjen, ikke minst. Og angstspøket har gjemt seg inntil videre, ser det ut til. Jeg har i hvert fall ikke hatt nevneverdige angstanfall på ei god stund, og ja – jeg nyter dette så lenge jeg kan.
Leseprosjektet mitt går fremover også – hurra!
I dag fikk jeg noe fint i posten – jeg fikk innvilget søknaden min om behandling hos NTNU Psykologiske Poliklinikker for litt siden, og i dag kom brevet med informasjon om tid og sted for første time. Ironisk nok skal jeg begynne i behandling nå, nå som jeg er kommet ut av depresjonståka. Men; på mange måter er dette en bra ting; jeg er sannsynligvis klarere i toppen og mer mottakelig for behandling nå sammenlignet med for tre uker siden.
Alt i alt har jeg det veldig fint for tiden. Ting går fremover, ting er lysere, jeg leser masse og jeg skriver; jeg er produktiv og kreativ igjen og det er så godt.
d y s t o p i 
Jay!
Hurra! Begynner man å se mening i å gjøre ting så hjelper mye. Og enig i at om du er klar i toppen nå, og får snakket ut om det hos behandler, så kan det være bedre enn å komme der som en forvirra sjel .
Det er godt å lese 🙂
Dette er bra! Vært en litt lang nedetid påndeg nå. Slikt tærer. Jeg var på vei til langt på minus skalæ. Selv, men ble innlagt i forb. Med lungebetennelse, så ble liksom reddet inn av det igjen. (litt stas :P)
Så fint at du klarer å lese 🙂 Jeg har vært bokorm siden barndommen, men bryter sammen når jeg er syk, og klarer ikke å lese før det er gått en stund. Nå har jeg nettopp hatt enn inne-periode, men ble skrevet ut tidligere denne uken, og koser meg veldig med lesingen. Tror jeg har nådd null-punktet for den bipolare lidelsen – for en stund 🙂
Er litt sånn hos meg også – når jeg er nede orker jeg ikke å SE ei bok engang, langt mindre lese i den; og jeg skriver nesten ingenting heller…
Derfor er det så godt at jeg greier å lese, og skrive, nå. 🙂
🙂 så godt å høre
Hurra! Nullpunktet er et så veldig fint sted å være (hypomani virker jo veldig fint mens det varer – men så kræsjlander man…). Jeg tror jeg er der jeg også, sånn ca, for tiden. Det er godt!