Jeg tror det er noe sånt jeg driver med – å lese meg selv frisk(ere). Det er ikke veldig mange ukene siden jeg ikke orka å se på ei bok en gang. Nå er jeg godt i gang – er faktisk snart ferdig – med bok nummer to i «les mer bøker»-prosjektet mitt.
Jeg merker at når jeg får opp leselysten, så kommer skrivelysten snikende også. Jo mer jeg leser, jo mer gira blir jeg på å skrive noe selv. Jeg plukker opp litterære virkemidler og stiler i bøkene jeg leser, og får lyst til å prøve de ut selv i tekstene jeg skriver. Foreløpig skriver jeg ikke noe stort mer enn usammenhengende ræl, men det gjør ikke noe, egentlig.
Jeg skriver – og det er godt.
Men, hva har dette med frisk(ere)het å gjøre? Vel… det har muligens ingenting med min tilsynelatende klatretur opp og ut av det mørke hølet jeg har fjasa rundt i siden slutten av November, men likevel er tanken der: Jeg leser, jeg blir inspirert til å skrive, jeg skriver, jeg leser mer og slik fortsetter det. Hver bok er et nytt trinn på stigen jeg klatrer opp av hølet med – eller kanskje ikke, men det kjennes sånn.
Min egen teori går ut på at det å lese andres ord distraherer huet mitt nok til at jeg ikke tenker (så mye) på andre, negative, ting. Av denne grunn prøver jeg også å utfordre meg litt midt oppi det hele. De store, tunge, snirkelspråklige klassikerne – gjerne på engelsk – skal leses. Det er stort sett mitt eneste mål med prosjektet: Å lese en klassiker eller ti. Tjukke bøker på minst 800 sider som skildrer – ned til minste detalj – 1800 og 1900-tallets England står høyt i kurs. Språklige krumspring på mitt andrespråk tvinger huet mitt til å infinne seg med å måtte lese en og samme setning både to og tre ganger før jeg faktisk forstår hva den forteller, og dette distraherer jo huet mitt enda mer. Følgelig bør dette, hvis teorien min er korrekt, føre til at jeg klatrer enda flere trinn på stigen.
Uansett kan jeg nå si at jeg føler meg bedre. Mye bedre enn hva jeg gjorde for to-tre uker siden.
Hvorvidt dette skyldes bøkene jeg pløyer igjennom i lese-Markens Grøde (eheheh – litteraturnerdhumor), eller om det skyldes noe helt annet – eller om det er komplett tilfeldig – veit jeg ikke. Jeg nærmer meg det forlokkende og stabile 0-tallet med stormskritt, og håper at jeg skal holde meg der i forseelig framtid.
d y s t o p i 
Man blir hvertfall inspirert til å skrive mer når man leser mye,merker dette selv også.
Ja,man må konsentrere seg mer når man leser engelsk,hvertfall når det attpå til er sånn derre gammel engelsk..romeo og juliet f.eks,tror ikke jeg hadde kommet til å forstått en døyt jeg..
Lykke til videre med lesingen 🙂
Milelange setninger, med heller lite komma-bruk, om tåke og kjipe hus i Dickensbøker ❤
(Jeg er litt litteraturnerd av meg til tider…)
Når det gjelder Romeo og Juliet, så kan du se Baz Lurhmans filmatisering av den (med Leo Babyface DiCaprio) og få 99.9% av den opprinnelige teksten rett heim i stua. 😀 Jeg digger den filmatiseringen av det stykket nettopp av den grunnen. Shakespeare er ikke så himla tungt, EGENTLIG, det er bare litt uvant å lese det som et skuespill i starten.
Nå er jeg heldig, da. Jeg har rimelig greie engelskkunnskaper, så for meg er det ikke så veldig stor forskjell på å lese norske og engelske bøker. Det er når grammatikken blir innvikla at jeg synes det blir litt vanskelig å henge med – og må lese samme setning to-tre ganger for å skjønne den skikkelig.
Men men.
Takk for lykkeønsker – og …hvor mange bøker har du kommi på hittils i år? (Nysgjerrig da vettu, siden du har planer om å lese over 100, mener jeg… – og har du ei liste over bøker du har planer om å lese? Mulig jeg begynner å hyle etter boktips :D)
Markens Grøde er utruleg kult. Også engelske klassikarar som Frankenstein. Dei er omlag som lange brev, der du drøymer deg bort og liksom blir femna av fantasien inni deg.
Kann bli bra, detta!
Hei og velkommen! 🙂
Jeg har lest skammelig lite norske klassikere av Ibsen, Hamsun og Skram – og litt av ideen med dette prosjektet er å «rette opp» i dette.
Frankenstein står klar i bokhylla (på engelsk) – har ikke lest den ennå.
Da håper jeg du har lest Bleak House, om det er 800 siders klassikere om 1800-talls England du vil lese 😀 Åh, deilige boka. Nettopp ferdig med den selv, mmmm.
Jeg venter på å få den i posten, hehe. Har snikbegynt på iPaden (iBooks!<3) allerede. Jeg tror den blir neste bok jeg skal lese. Tenkte å lese på iPaden til jeg får den fysiske boka i posten.
Så bra du har funnet noe som distraherer hodet. Det er viktig å ha noe annet som fyller hodet enn bare sykdomstanker. Selv liker jeg lydbøker da jeg ikke klarer å konsentrere meg nok til å lese noe særlig. TV serier er også en hit 🙂 God bedring, håper du kommer på 0 og pluss-sida snart
Jeg er ganske nære 0 nå, tror jeg. Det føles sånn i hvert fall – jeg er ikke spesielt deprimert akkurat nå, og det føles godt, og det at jeg makter å lese flere hundre sider i en jafs er godt å kjenne på også.
Lydbøker har jeg også en del av, mest av bokserier jeg ikke vet helt om jeg orker å lese i bokform riktig ennå. Det å «måtte» konsentrere seg om å lese ord i bøker hjelper på hodet mitt, virker det som.
🙂
Det er godt å finne noe som avleder tankene litt. Og som inspirerer en. Og det er jo noe du liker veldig godt, så jeg forstår godt at du føler at du leser deg frisk. 🙂
Så utrolig bra at du har funnet tilbake til lesingen 😀
Ja – det er kjempefint å kjenne lese- og skrivelysten komme tilbake. 🙂
Håper bare jeg greier å opprettholde den.
Sv: Oi, så bra at du klarte å begynne å lese. Og at du etter det klarte å begynne å skrive igjen. Takk!
Se der.. En ny blogg, for meg iallefall:D La deg til på bloglovin, så kommer vel til å snuse rundt her i tide og utide:D Skal til og med prøve å kommentere litt innimellom:D
Og Lesing er lifesaver det når tankene spinner. ikke alltid innholdet fester seg, men en får iallefall annet å tenke på der og da…
Heihei og velkommen hit! 🙂
Lesing er så absolutt undervurdert, ja… som du sier: Om ikke annet så får man i hvert fall distrahert tankekaoset for en tid.
Jeg fikk egentlig bare lyst til å rope et lite «hurra» på dine vegne, jeg, så da gjør jeg det: Hurra!