Litt av alt

Dette innlegget blir skrevet fordi jeg for første gang på ETT HELT ÅR nå har tilløp til angst.

ETT HELT ÅR. HELT. ÅR. Tolv føkkings måneder.

Det vil si, akkurat nå er jeg der på angstskalaen der jeg kan reversere prosessen, men det er akkurat i grenseland og derfor vanskelig å gjøre effektivt… Så her sitter jeg, da. Og føler på angsten. Kjenner på triggeren. Tvinger meg sjæl til å tåle det. Eksponeringsterapi. Åjada. Driver med det ennå – når muligheten byr seg, og jeg har nok ork innabords til å faktisk iverksette eksponering.

Men ja – det er tolv måneder – ett helt år – siden sist jeg satt her og kjente på denne følelsen. Jeg veit – rasjonelt sett, som alltid – hva som skjer og hvorfor og alt detta her; men… alle slike rasjonelle tanker bare forsvinner ut i det store intet når angsten kommer snikende. Det er irriterende, og frustrerende, og gjør ikke saken bedre akkurat – men det er nå engang det som skjer, da. Så da sitter man der, og prøver å dytte rasjonelle tanker tilbake inn i skallen.

Er forøvrig også nesten et helt år, siden jeg har hatt en faktisk depresjon. Det er mye på grunn av jobben jeg har nå, og sjefen jeg har nå. Ironisk nok blir jeg antakelig mer eksponert for diverse bassilusker og anna faenskap nå enn jeg har blitt noengang tidligere. Forstå det den som kan.

Men like herlig: Har altså da ikke hatt angst på jobben, altså ikke over 2 på skalaen, siden jeg begynte der i slutten av Mars i fjor. Og har ikke hatt depresjon i hele 2015. Jeg har hatt humørsvingninger og tenkt at «here we go again…» og stålsatt meg og forberedt meg på smellen – …men så har humørsvingningene slutta, og jeg har flata ut i normalt humør.

Det har vært veldig, veldig deilig. Jeg har slått meg til ro med at jeg nok aldri vil lande helt nede på 0 på angstskalaen min igjen – men det er igrunnen greit, så lenge jeg holder meg nede på 1 til 2.

Så – her sitter jeg, da. Og har det egentlig ganske ålreit trass i ulmende angst. Hvorfor? Fordi det var så lenge sida sist, og jeg håper og tror jeg har kommet ganske langt i veien mot et friskere liv – mentalt sett.

Reklamer