Månedlige arkiver: oktober 2011

Oppsummering: Oktober

Skrevet av Dystopia Kaotika den

Summa Sumarum:
* Bursdag – 27. (Uæ!)
* Jobb, stress, jobb, mer stress, jobb, jobb og enda mer jobb
* Hadde besøk av Foreldra + Brodern og familien – fôra Lille Nevø (på 1-og-et-halvt år) med rosa Hello Kitty bringebærmuffins, og så Pingu på YouTube med’n. Goodtimes!
* Var på besøk til Svogers – Førstefødte der i heimen hadde også bursdag denne måneden.
* Forkjøla…

Opptur & Gla’greier:
* Hadde en veldig fin bursdag, og kakene (Hello Kitty & Batman) jeg hadde med på jobb var en stor hit.
* Veldig koselig med besøk av Foreldra + Brodern m/fam. Artig å se Lille Nevø igjen.
* Kjempekoselig besøk hos Svogers – veldig god mat og vanvittige mengder dessert; Inkludert ei kake som Førstefødte hadde bakt helt selv i en alder av 11.

Nedtur & Kjipe greier:
* Jeg jobber hardt hvert år for å ikke fanges i dette, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg ikke er hoppende glad i min egen bursdag: Jeg baker kaker til kollegaene på jobb; Det gjør godt å se gleden hos dem – det er på en måte OK da.
* Forkjøla: Jeg hater å være sjuk – i fysisk forstand, mener jeg. (Jeg kan mislike å være mentalt mindre frisk til tider, men jeg hater det ikke… Ikke på samme måte.)

Følelser & sånn:
* Glede (De på jobb likte kakene mine)
* Stress og tilhørende frustrasjon
* Snufsen? Forkjøla-følelse i kroppen. Blæh.

Utfordringer:
* Sånn foruten det å sjonglere jobb og fritid, og stress-stress-stress, ikke stort denna måneden heller.

Å se fram til neste måned:
* Intet spesielt, jeg får ta det hele som det kommer tror jeg.

(Utfordringer neste måned: Erfaringsmessig veit jeg at November måned markerer starten for Angstsesongen (min) …På tide å finne ut om all denna terapien jeg har vært i funker. Gruer meg «litt» ja.)

Reklame

Om Høst & Mørketid

Skrevet av Dystopia Kaotika den

Folk ser vanligvis på meg som om jeg er stein hakke gal når jeg forteller dette jeg skal fortelle nå: Jeg er egentlig ganske så glad i høsten og mørketida. Men bare i én gitt situasjon. Fordi; De aller fleste, i hvert fall her i Norge, blir litt mer nedstemte om høsten. Dette er inntrykket jeg har, hvorvidt det er helt riktig kan jeg ikke si; og ja – jeg generaliserer; men uansett…

Høst i Norge betyr mørketid – nettene blir lengre – og dette mørket gjør at folk flest blir litt mørkere til sinns på denne tida av året; De er ikke like sprudlende som de var i mai da sommeren stod og trippa på dørstokken. For meg, reint personlig, er dette på en måte befriende. Fordi det er så vanlig å bli litt mer nedstemt om høsten for alle, er det heller ingen som reagerer med negativitet (forklaring følger) når jeg blir mer nedstemt.

Bipolariteten min er i Bakvendtland halvparten av tida, tror jeg. Den kan sende meg rett i Mørket (les: depressiv episode) midt på høylys dag i juni helt uten forvarsel eller ekstern trigger. Hvis jeg da forteller noen at jeg er nedstemt, eller deprimert, når dette skjer (i juni) får jeg – 9 av 10 ganger – høre at «Jammen, du kan jo ikke være deprimert NÅ – det er jo SOOOL og godt og varmt…!» Hvis jeg forteller noen at jeg føler meg nedstemt og deprimert i oktober-november er reaksjonen jeg får – igjen 9 av 10 ganger – sympati og medfølelse; at de forstår; at det også er tungt for andre.

Høres kanskje rart ut, men det oppleves som en mye mer positiv respons (for meg). Derfor; Frihet. Frihet til å føle seg nedstemt, det er «lov» om høsten, fordi «alle» har det «på samme måte». Det er ingen som kjefter på meg (har skjedd ved vår/sommer-depresjoner tidligere) og får meg til å føle meg enda mer deprimert fordi jeg har dårlige dager om høsten; Det er greit, liksom. Jeg får ikke den samme skyldfølelsen og trangen til å unnskylde meg ovenfor andre fordi jeg er deprimert.

Men; Det er høst, og det er mørketid, og jeg – som så mange andre – er vel kanskje litt mer nedstemt og «utsatt» (i mangel på bedre ord) nå.

Jeg er faktisk ikke helt sikker.

Jeg tilbringer mye tid på å tenke, fundere, finne ut av og teoretisere meg fram til konklusjoner: Ideer om hvordan humørmønsteret mitt er. Er det i det hele tatt et mønster – struktur i galskapen? Hittil har ingen klare – tydelige – mønstre gjort seg til kjenne; Men siden jeg har gjennomført Bipolarkurset i år så føler jeg at det på mange måter må være lettere fra nå av, på et vis, å identifisere eventuelle mønstre. Foreløpig har jeg stort sett bare ett; Én måned jeg år etter år opplever som tung og vanskelig.

Jeg ser fram til den dagen jeg har identifisert (så godt som) hele humørmønsteret mitt. Da vil enda en brikke i puslespillet ha falt på plass, og jeg vil være i bedre stand til å forberede episoder.

Det er mye tanker i huet for tida – jeg er sliten, og jeg veit det høyst sannsynlig vil bli verre framover. Kroppen og huet er på vakt, jeg er smertelig klar over hva som kan komme, og jobber hardt for å være bedre forberedt enn forrige gang.

Jeg liker høsten og friheten – jeg liker ikke Mørket.