Shaky

Å fytti faen inni heite hælvete !

Det er lørdag kveld og jeg har nettopp hatt mitt fjerde angstanfall denne uka.
Denne gangen var det et skikkelig jævlig et – så redd at jeg holdt på å svime av flere ganger, og nummen prikking i hender og føtter. Henda mine begynte å krampe seg, til og med. Greide ikke å røre meg stort, følte meg fanga der jeg satt, kom meg ikke vekk fra situasjonen.
Var like før jeg trygla om å dra til legevakta – såpass ille var det.

Så da er det bestemt.

Fra og med i morgen slutter jeg å ta p-pillene (minipille av typen Cerazette) mine.
Det står i pakningsvedlegget at jeg kan slutte på dagen, og jeg har hatt i bakhodet at de kan ha forverra eventuelt latent angst, samt en haug andre kjipe bivirkninger som hos meg kan trigge angstanfall.

Dette orker jeg nemlig ikke mer.

Nå håper jeg bare at det forsvinner kjapt også – eller i det minste blir merkbart mildere – etter i morgen.

Da begeret rant over

Dette er ikke min eneste blogg – jeg blogger også på vinterheim.net, en noe mindre anonym blogg – men siden denne bloggen er linka fra vinterheim-bloggen, er jeg vel ikke anonym her heller, akkurat. (Jeg laga denne bloggen for å samle tankekaoset på ett sted. Jeg har skrevet litt om diverse rot i toppetasjen på vinterheim.net også, men denne bloggen handler utelukkende om det. So now you know…)

Innlegget under kommer opprinnelig fra vinterheim-bloggen min, og er datert 18. juli 2010. Det er min skildring av opplevelsen jeg hadde da jeg fikk noe jeg tror var et angstanfall i påska i år. Jeg har også hatt to eller tre mildere versjoner av et slikt anfall etter påska. Fordi den skildringa hopper opp og biter meg når jeg leser den, gjemmer jeg den litt.

Klikk på linken under for å lese.
Les videre