Bortskjemte pasienter

Advarsel: Dette vil høyst sannsynlig være den mest bitchy posten jeg noensinne skriver, men jeg føler en viss trang for å si det jeg skal si her. Og ikke helt ubegrunnet heller.

Okei – når psykiske pasienter med en alvorlig kronisk psykisk lidelse oppfører seg som bortskjemte drittunger, da tenner a Dystopia på alle plugga. Spesielt hvis pasientene har tilnærmet lik diagnose som meg selv, sånn i og med at jeg har en viss empiri å basere meg på her. Da blir jeg virkelig hissig.

Fordi: Det fins folk der ute, med samme type diagnose som meg, følgelig også da deler av samme problematikk rundt dette, som har kjempetilbud som for eksempel åpen plass («kom når du trenger det»-plass) på DPS/tilsvarende som faktisk vurderer å takke nei til det denne gangen fordi det er «for mye pæs å jobbe med seg selv så man blir frisk(ere)». Sånt gjør meg frustrert.

Før du har tenkt til å arrestere meg på dette, vit at jeg har erfaring med depresjon selv, at jeg faktisk er smertelig klar over hvor vanvittig dystert og mørkt det er, at jeg faktisk forstår biten med å «ikke orke å ta imot hjelp» når man er deprimert, eventuelt biten med å ikke forstå at man trenger hjelp når man er (hypo)manisk. Jeg har faktisk vært der selv, flere ganger.

Og det jeg mener med hjelp i denne sammenhengen er i form av DPS/psyk.avd. og muligheten til å få komme til et sådan sted. Medisinering er irrelevant her.

Men – hvis det er så forbanna vanskelig for dissa bortskjemte pasientene å ta imot hjelp, så burde kanskje heller ikke få lov til å ruge på detta tilbudet i hævvevis av måneder i strekk heller, da? De okkuperer jo bare en plass uten å bruke den, og DPS/tilsvarende kan vel ikke bare «låne bort» den plassen til noen andre; DPS aner jo ikke når vedkommende plutselig står der og vil sove under oppsyn.

Så i praksis står det antakelig en liten håndfull tomme senger på DPS’er og lignende rundt om kring i Kongeriket som bare venter på pasienten som «hører til» der, som fant det for godt å gi faen i å ta imot hjelpa og tilbudet de fikk dalende ned i fanget.

Og hvorfor gjør dette meg så irritert? Flere grunner: En av de største grunnene er at slike pasienter gjør at pasienter som meg selv, faktisk må vente i 8-12 måneder før vi kanskje får hjelpa vi skulle ha hatt året før. En annen grunn er at det forsterker stigmatiseringa av pasientgruppa jeg tilhører til en viss grad. Argumentet «det er ikke latskap, det er depresjon» blir ganske tynnslitt når du ikke engang gidder å ta i mot hjelpa du tilbys på sølvfat av teamet du allerede har(!).

La meg si det på en anna måte: Hadde jeg hatt en slik ordning at jeg kunne ringe min lokale Kokoheim når verden gikk meg i mot og humørdagboka viser -5 (les: bunnen) på skalaen over en viss tid, så hadde jeg faensteikemeg faktisk benytta meg av den muligheten, tatt de dagene-månedene-whatever. Jeg hadde faktisk funni meg i at det blir beintøft, og vondt, og at det ofte er to skritt fram og tre tilbake før man endelig skimter et lys i enden av Mørket. Det hadde vært jævlig fint å ikke måtte famle seg fram til detta lysglimtet helt på egenhånd, å ha muligheten til å være på et trygt sted med fagfolk som forstår (om enn utenifra) hva du går igjennom, som kanskje faktisk har noen gode råd å komme med, som faktisk kan hjelpe deg ut av den helvettes depresjonen.

Til orientering vil jeg skyte inn her at jeg selv måtte pent finne meg i å krangle i omtrent seks måneder før noen i det hele tatt utreda meg, og akkurat nå er jeg på ei venteliste som kanskje resulterer i en psykolog. Jeg får vite mer om dette nærmere juletider 2013 (jeg kødder ikke – åtte måneders ventetid er drøyt).

Jeg er kanskje ikke som alle andre pasienter, jeg er kanskje mer villig til å gjøre en innsats selv – hva veit vel jeg?

Men – hadde jeg vært så heldig at jeg hadde hatt en slik mulighet og ikke følt behovet for den hvis de spurte om jeg ville ha «min vanlige seng og komme på det vanlige tidspunktet» fordi verden ikke var så slem likevel det året, så ville jeg faktisk ha fått dem til å gi «min» plass til noen andre: Noen som trengte den hjelpa mer enn meg.

Til folk – medpasienter – andre – hvem som helst der ute som oppfører seg som bortskjemte drittunger: Ta å se til helvete å ta deg sammen. Du aner ikke hvor heldig du er som har den muligheten du har.

Reklamer

7 Svar til “Bortskjemte pasienter

  1. Nesten så jeg vurderer om jeg tør sitte i samme rom seom deg, dette. Vil du forresten ha en paraply, jeg ser en tordensky over hodet på deg. 😛

  2. WORD! Og en ting til…de som klager og klager på at de ikke får et bra nok tilbud enda de har både to og tre timer i uken, av ulike distanser..da kjenner jeg at jeg begynner å klikke litt…

  3. Utrolig bra innlegg, har selv irritert meg over dette, jeg har selv valg privat terapeut etter mye svik i helsevesenet, men jeg ville så gjerne ha hjelp og fant da noen som kunne hjelpe meg når ikke helsevesenet hjalp, vil man så vil man… og når jeg møter noen som klager og klager og de har 90 % mer tilbud enn meg og mange andre så har jeg ofte stilt meg spørsmål om de vil bli frisk eller leve i offerrollen…?? Jeg føler de passer mer diagnosen evig offer og egoisme, iallefall de jeg har møtt… De er også med å ødelegge for andre som du skriver hele begrepet depresjon og latskap f,eks, mange som tror at alle psyke er slik… Igjen et flott innlegg!! 🙂 ❤

  4. Så snålt at det fungerer anneledes i forskjellige steder av landet? «brukerstyrte plasser» er her i denne kommunen slik at du kan komme inn på dagen om du står på listen, og om ingen andre er der. På en måte en slags booking. Så kan man være der i opp til fem døgn; og det kan være nok til litt utredning som evnt. ender med lengre opphold.

    Jeg er en av de som ikke er på den listen, og hvordan i heite man kommer seg på den er ganske uklart. Jeg har et ganske ambivalent forhold til DPS, og de er ambivalente ovenfor meg. Så informasjon tenderer til å utebli, dessverre.

    Og ja, jeg er også møkk lei pasienter som oppfører seg som drittunger og forlanger at alle skal stå på pinne for dem. Det virker slik sett litt mot sin hensikt for meg, for jeg sutrer ikke heeele tiden på tøvete bagateller, og dermed tror man at alt er fin-fint. Noe vi alle vet at det ikke er.

    Takk for innlegg – alltid interessant å lese det du skriver.

  5. Det er dessverre i mange tilfeller slik i helsevesenet at de prioriterer de som lager mest støy, bare for å få dem vekk fra køen. Det finnes hederlige unntak som behandler de som trenger det mest, først, men jevnt over virker det som om instruksen ovenfra er «få vekk de som lager overskrifter fra køene!»

    Når det da også er slik at tomme tønner ramler mest, så kan man jo gjette om de samme (de lite støysvake) også gjør dumme valg når de først har fått sutret seg til en plass. Og som tilskuer til fantastiske folk som ber om hjelp, har jeg knapt ord for hvor lite happy jeg er med dette.

    Tusen takk for at du setter ord på noe som virkelig går folk på nervene.

  6. Det er IKKE LOV å la den pasient vente så lenge?? Mener nå jeg. Men man må nesten ta et par overdoser, kutte dypt å rope før du får en slik kriseplan på dps/instutisjon eller plass generelt. Men her i Finnmark er det ikke helt sånn, er litt annerledes, mindre ventetid osv. Uansett, alle har forskjellig problematikk og diagnoser, så man kan ikke dra alle under en kam, men ellers er jeg ganske forståelsesfull – men har aldri vært i samme situasjon som deg, at jeg må vente en masse herrens måneder. Men har vært nektet hjelp, – ja! Og skjønner sinnet ditt, jeg. Bare for å si det, jeg er vel en av de «drittungene» som har hatt en behandler i to år og har møtt opp på kun 21 timer fordi min Emosjonelt Ustabile Personlighetsforstyrrelsen styrte livet mitt – og terapi ble bare kastet i søpla når det kom til prioritering. Jeg ville helle feste, og havnet heller tusen ganger på akutten. Men, – hun nekter gi meg opp. Selv om hun garantert kunne helbredet noen andre på de to årene. Nå går jeg i fast terapi og dukker opp til alle avtaler… jeg har vokst, men det har ikke diagnosen – den må kjempe mot! Den vil ikke ha hjelp.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s