Jeg har fått nye ting i posten.
(Teksten fortsetter under bildet.)
DVDen er Stephen Frys dokumentar The Secret Life of the Manic Depressive.
Jeg elsker Stephen Fry, og denne dokumentaren har vært til stor hjelp for meg. Jeg så den for noen år siden, og kjente meg veldig igjen i en god del, så jeg hadde det litt i bakhodet siden da. Stephen Fry er bipolar selv, og nettopp derfor er det ekstra interessant å se hans perspektiv i det hele i dokumentaren. Jeg anbefaler den til alle.
Den lille boka på bildet er en ukeplanlegger fra Personlig Almanacka (.se). På nettsidene kan du lage din egen ukeplanlegger, og få et eget bilde på coveret og allting – som er det jeg har gjort. Jeg brukte dette bildet fra tundracomics.com og ordnet det slik at den første ruta er forsida på boka, og den andre ruta er baksida.
Den skal brukes til å følge stemningssvingninger og angstanfall (og sannsynligvis alt av legetimer og ting relatert til disse også) i 2011. Jeg har gjort noe lignende nå også, med en større ukeplanlegger, men den er litt rotete – og jeg ville ha en litt mindre variant jeg kan drasse med meg overalt uten at den tok for mye plass i veska.
Ellers har jeg brukt dagen på å lese Sandman-tegneserier. Det har vært en sånn dag hvor jeg ikke har vært i form til å gjøre stort. Forhåpentligvis blir jeg snart ferdig med slike dager for denne gang, og starter å føle meg bedre etterhvert.
d y s t o p i 
Lurt med egen dagbok til sånt.
Tenk positivt!
Den dokumentaren er fin da. Han prater jo med flere også i den, er som jeg sier, mange kunstnere og artister. Er man gal fordi man er kreativ eller kreativ fordi man er gal, kan man jo spørre om…
Ja, den boka jeg har brukt siden sommeren har vært veldig hjelpsom, så jeg tenkte det var lurt å fortsette – med en ny «fresh» bok til det nye året.
Har sett dokumentaren mange ganger allerede, men fant den endelig på DVD 🙂 Og ja, den er kjempefin. Som jeg skrev så har den hjulpet meg masse, tror jeg – fikk øya mine opp, på en måte. Følte meg ikke så alene etter å ha sett den 🙂
vet ikke helt hvor jeg egentlig kom på tanken selv. Muligens jeg så noe dokumentar jeg og. Har som sikkert nevnt her før, merkelig svinginger i humør, jeg ville ikke blitt overrasket om det var bp 2. Men så er jeg tydeligvis spinnvill i hodet og født sånn, så jeg er ærlig talt ikke sikker ;P…
Jeg begynner på ørten prosjekter og orker aldri å gjøre noe – tenkte å enten slette hele drittprivatbloggen for evig eller begynne på ny. Grøss. Er mye rart i hodet mitt som trenger å komme ut.
også er det noen mennesker som bare ønsker en diagnose,bare for at noen skal se dem..
Har kalender fra personligalmanacka selv, de er så fine.
Stephen Fry er så herlig. Virkelig. Det er bra at noen som har bipolar kan fortelle om det, på en åpen måte.
Objektiv informasjon om noe slikt er vel og bra, men subjektive betraktninger kan være veldig gode å ha med seg i tillegg 🙂
Lurt med almanakk! Kanskje jeg også skulle laget meg en… så kunne jeg fylt inn egne punkter for stemningsregistrering… finner nemlig ikke noen jeg synes er god nok. Har du noen faste punkter du fyller inn hver dag eller hvordan gjør du det?
Hittil (i den litt større boka jeg har brukt så langt) har jeg bare skrevet «Humør: [verdi på skalaen min, fra -5 til +5]» per dag for stemningsleiet og notert eventuelle angstanfall med symptomer de dagene de inntreffer.
Jeg tenkte jeg skulle finne et slags system for det til denne nye boka. En stemningsskala og en angstskala. Det hender jeg har litt angst/uro i kroppen uten å få anfall, og det har jeg ikke vært så flink til å indikere…
I boka jeg har brukt i år så har jeg også skrevet ned alle legetimer, psykologtimer, utredningstimer osv også. Hvis det har vært relatert til min mentale helse, så har det blitt notert, med andre ord.
Ok, skjønner. Jeg har et lignende system i min almanakk for dette året + at jeg har skrevet kort hva hver enkelt dag har inneholdt slik at jeg kan se eventuelle sammenhenger med svigningene. Det har vært lærerrikt!
Jeg har ikke vært så flink til å dokumentere hendelser, men det tror jeg nesten at jeg bør begynne med. Om det er visse faktorer i dagliglivet mitt som kan trigge enten bipolariteten eller angsten, mener jeg, så bør de jo med i boka for å danne et helhetlig bilde.
Synes det systemet ditt er kjempefint. Men jeg lurer på en ting. Hadde en kompis en gang som jeg tror LETT ville fått bp 2 diagnose, vi snakker manisk til hundre en dag og «nei jeg går og dør jeg, hadeet!» neste.
MEN, hadde jo hatt en veldig traumatisk oppvekst da. Hvis jeg visste at det hadde vært krangel mellom f eks han og faren, så gikk det 12/24 timer og så var han hyperaktiv som få. Ikke søvn, «kan du passe lommeboka mi idag, jeg stoler ikke på meg selv», fløy rundt som en jojo, rett og slett.
Andre dager kunne det være «normalt», eller trist/deppa, men etterhvert som jeg tenkte over det merket jeg jo at hver gang det var et eller annet kjipt og leit som hadde skjedd, noe konkrekt å peke på for kort tid siden, så ble han helt hyperaktiv. Svært sjeldent det førte til rein depresjon, det kom heller etter et par dager som jojo…
Kunne jo virke som et slags forsvar, klart, det holdt ham sikkert i live… men kan slike små og store hendelser påvirke den skalaen tro? I såfall bør du jo prøve å notere ned det og.
Man skal jo ikke slutte å leve bare fordi man er bipolar, men jeg tenker at det blir ekstra viktig å unngå dårlige folk, som går deg sliten og i dårlig humør, når man sliter med humøret fra før. At man vet at det er en trigger f eks.
Jeg tenker som så at livet mitt BEGYNNER nå, hehe.
Nå har jeg lært litt mer om meg selv, og har en ny plattform – et nytt trappetrinn – å arbeide ut i fra.
Men ja – tanken er at jeg skal bli flinkere til å dokumentere daglige hendelser, og forhåpentligvis finne et slags mønster i galskapen (høhø, pun!)
Hendelser KAN påvirke skalaen – i hvert fall angst-skalaen, men hos meg, som oftest, har det vært slik at jeg allerede er på VEI den ene eller andre veien, og så har en liten filleting vippa meg over kanten.
Dessverre er det jo slik at pipolare også kan ødelegge humøret til mennesker uten diagnose.. Kan være ett helvete og leve med en med denne lidelsen..
Den dokumentaren er genial. Stephen Fry er en fantastisk fyr. Husker da jeg så den dokumentaren for noen år siden, jeg begynte å grine :p
Hehe, første gang jeg så den tenkte jeg «åjæven – Princess Leia er GÆÆRN…»
Jeg har også den dokumentaren og liker den godt. Stephen Fry er fantastisk. Jeg kjente meg igjen i flere av porterettene der.
Jeg har aldri klart å holde det gående med en sånn dagbok dog. Jeg er typen til å hoppe på nye prosjekter for så å miste interessen eller energien, og ikke klare å følge opp… Men det høres ut som en super ide.
Og ja, jeg tror livet begynner når man får kunnskap og innsikt og ikke minst bare VITE hva som «feiler» en. Sånn følte i alle fall jeg det 🙂 Sånn i tillegg til medisinsk behandling, men det er jo en del som lever uten også 🙂
Ja, det var det at jeg kjente meg igjen i så mye av hva de forskjellige folka snakka om som gjorde at jeg hadde det hele litt i bakhuet siden første gang jeg så den. Tenkte som så at jeg kunne prøve å holde et lite øye med om hvorvidt jeg svingte mye selv og sånt.
Sånn dagboksak i mitt tilfelle er gjerne et produkt av en «god» dag, og jeg mister fort interessen for den, men… jeg har finni ut at det er lettere å holde seg til noe sånt hvis det er enkle skalaer og korte innlegg. Bare små notater, liksom.
Jeg vet ikke hvor lenge jeg vil greie å unngå medisinsk behandling for det her, men jeg har lyst til å VITE mer før jeg eventuelt begynner på medisiner. Jeg tror medisinene vil fungere bedre om jeg gjør det sånn også, for da trenger jeg kanskje en litt mindre dose, fordi jeg veit allerede hvordan det «skal» være.
Jeg aner ikke – men siden diagnosene mine er så ferske, så vil jeg helst ha litt mer info innabords før jeg vurderer medisiner (er ikke glad i medisiner, i det hele tatt – tar minimalt med noe som helst, jeg må pushe 40 i feber før jeg tar febernedsettende lissom – …tar som regel lignende tidligere pga hodepine, men spesifikt for feber skal det mye til.)
Sv: Huff og huff. At det skal gå an å mobbe for de minste ting. Det var masse rare ting jeg ble mobbet for også.
Tragisk at vi skal sitte igjen med disse tankene og følelsene så lenge etter..
Dokumentaren er genial ❤
Jaa! ❤
Jeg anbefaler den til alle – psyke så vel som friske. 🙂
Tilbaketråkk: Seier i hverdagen « d y s t o p i . n e t