I dag har ikke vært stort bedre enn i går. Jeg er så utslitt at jeg begynner å grine for ingenting, og jeg har i bunn og grunn mest lyst til å gjemme meg under dyna til over nyttår. Egentlig skulle jeg være med foreldra mine på julegaveshopping i dag, men jeg orka ikke – makta ikke – så jeg avlyste. Det frister veldig å avlyse hele jula, skal jeg ærlig innrømme. Jeg aner ikke hvor jeg skal finne tid og ork til å kjøpe julegaver og alt det der.
Du veit du er på vei ned når…
…tankene er som sirup og huet forøvrig er tåkete.
…du begynner å grine for ingenting.
…du føler deg trist og nedstemt uten grunn.
…samtlige muskler og ledd i kroppen verker.
…du sover 15 timer i døgnet (når du kan), men er likevel dautrøtt hele tiden.
…det høyeste ønsket ditt er å gjemme seg under dyna på ubestemt tid.
…å kutte all kontakt med omverden virker lurt.
…angsten rir deg som en vond drøm du ikke greier å våkne fra.
…alt går på tverke – og alt går på tverke fordi du er ubrukelig.
…negative tankemønstre sniker seg inn, og kognitiv terapi er nytteløst.
…du greier ikke å glede deg til jul – du vil bare bli ferdig med hele greia.
…du er fullstendig utslitt – alt er et ork.
Enten har jeg aldri greid å komme meg helt ut av depresjonen jeg hadde i september. Eller så er jeg på vei inn i en ny. Jeg mistenker det første, egentlig. Jeg har ikke følt meg nevneverdig «nede» riktignok, men jeg har ikke følt meg spesielt mye «oppe» heller.
Jeg tok en sykedag fra jobb forrige mandag. Jeg var riktignok småforkjøla, men egentlig var det fordi jeg er så sliten for tida. Den forkjølelsen jeg brygga på, som jeg igrunn fremdeles brygger på, virker det som, slo meg helt ut. Orka rett og slett ikke tanken på jobb.
Er litt sånn nå også. Har vondt overalt og vil – som sagt – aller helst bare gå i hi til over nyttår. Men – jeg kan ikke. Jeg har plikter og ting som må gjøres på jobb. Jeg er voksen, jeg må oppføre meg deretter.
Til orientering kan jeg opplyse om at jeg tror jeg ligger på omtrent -3 på skalaen min i disse dager. Synker jeg mer, bør jeg bli mer bekymra – foreløpig bør jeg greie å komme meg på jobb i det minste.
Jeg er bare så møkklei alt ihop. Orker ikke. Har ikke lyst. Vil ikke. Har null julestemning.
Jeg melder meg ut.
d y s t o p i 
Man MÅ ikke feire jul, husk det. Lag det så begrenset som mulig. De aller, aller viktigste personene får julegave, og de viktigste personen får et pent julekort, trenger ikke å skrive mye, og resten får ingenting. Da vil du kanskje sitte igjen med under 10 stk å skaffe noe til totalt?
Mye arbeid spart bare der, tipper jeg.
Men det løser jo ikke hvordan du føler deg! Men det vil jo løse at du har så evig mye å gjøre at du ikke vet hvor du skal begynne. Og bare å renske litt opp i hva man IKKE MÅ og hva man VIL, pleier å hjelpe mye for min del.
Og overgira julemennesker er ikke det som hjelper mest heller, så å bryte kontakt midlertidig med «overlykkelige» folk, kan kanskje hjelpe litt og? Det er ihvertfall de jeg ikke orker når jeg er nede. Får meg bare til å føle meg verre ang min egen negativitet.
Det er lov å ta en time-out, spesielt nå.
Hele rabalderet med jul og feiring tror jeg at jeg har fått ordna opp i nå. Skal visst feire hos foreldra mine, og jeg har fått carte blanche til å gjemme meg under et pledd borti en krok om ting blir for heftige for psyken min. Takk og pris. Jeg MÅ ikke være fake-happy hele tida, med andre ord.
Hva gaver angår, så ordner det seg vel alltids. Gjør alltid det. Det er bare litt ork, og jeg må grave fram motivasjon til å trave rundt på overfylte kjøpesentre.
Det ser ut til at time-out vil bli tatt. Jeg har en slags plan bryggende i pannebrasken…
Pledd høres bra ut. Jeg bare vet av erfaring alt venner har klaget til meg om før og blogginnlegg osv – folk krever altfor mye av seg selv i jula. Jeg gir gaver til noen få og det føles mye bedre enn å stresse for mye for ingenting. Jeg får heller forvente å få gave fra noen færre. Er viktigere ting å tenke på enn hvem som gir meg hva..
I feel you…
legger igjen klemmer.
🙂
Tilbaketråkk: Tweets that mention Orker Ikke « d y s t o p i . n e t -- Topsy.com
Huff, kjenner så altfor godt igjen de tingene du skriver. Håper virkelig at det vil gå bedre for deg! 🙂
Takk – håper jeg også!
Masse klemmer!
Takktakk 🙂
Kjenner igjen det der med å ha lyst å gjemme seg under dyna til over nyttår. Men så kan man jo ikke det. Men forhåpentligvis kan man være flink å ta vare på seg selv.
klemmer ❤
Å gjemme meg helt kan jeg ikke, men jeg kan gjemme meg litt. 🙂
*Klem*
Takk 🙂
Så bra beskrevet, det er jo akkurat sånn det er! Forstår godt at du vil melde deg ut, det vil jeg og innimellom.. Men, som du skriver selv – veien ut er gjennom. So true. Håper du kommer deg på beina igjen snart, hvertfall delvis..:)
Takk takk:)
Det er litt irriterende, da – at jeg er så «flink» til å beskrive det jeg ikke greier å kjenne igjen før jeg _er_ der nede og fjaser i mørket. Menmen, det også blir vel bedre med tida, tenker jeg… når jeg får lært meg å kjenne igjen tegna tidligere.
Og ja – jeg klamrer meg fast til det sitatet. Det henger på PCskjermen min på jobb blant annet. Konstant påminnelse om at man må bare kjempe seg igjennom.
Litt ekstra kjipt når nede kommer på denne tiden av året… Henger meg ellers på Veronicas tanker om renske opp i prioriteringer. Høres fornuftig ut.
Førjuls-klem 🙂
Ja, det blir liksom bare verre av at «alle» rundtomkring er i super julestemning… Får liksom litt dårlig samvittighet for at man ikke er sånn selv. Prioriteringer skal omrokkeres. Jeg har ikke noe valg nå, føler jeg.
🙂