Jeg har hatt noen dårlige dager i det siste – siden forrige utredningstime, egentlig. Vet ikke helt hva det kommer av, jeg tror kanskje huet mitt misliker måneden vi er i på generell basis. Den medfører så mye unødvendig stress og mas: Ting skal gjøres før jul på jobb, og så er det julegaver som skal kjøpes i overbefolka kjøpesentre (o skrekk…) og så er det det evinnelige spørsmålet hvor skal vi feire jul i år?
Jeg balanserer på en knivsegg – står og vipper på kanten. Tenker, funderer, vurderer – konsekvenser, reaksjoner.
En del av meg ønsker å bare la meg falle, koble ut og ikke bry meg om eller med noe. Sette livet på vent og bare eksistere uten å egentlig leve. Men, en annen del av meg nekter å la det skje – nekter å la tussmørket snike seg innpå. Denne delen av meg kjemper med nebb og klør.
Fight or flight…
Men jeg er sliten. Så fryktelig sliten. Hodet er tåkete av tankekaoset, tankene begynner å gå treigere. Føler meg tom innvendig. Alt for mange tanker, men greier ikke å fokusere på noen av dem. Det gnager på psyken. Jeg er stressa og urolig, angsten ulmer.
Samtidig er jeg også letta – jeg har fått to diagnoser nå, to svar, navn på to ting: Bipolar II lidelse og panikkangst lidelse. Hadde den siste utredningstimen i dag. Legen nevnte noe om et informasjonskurs for bipolar lidelse – og han skal søke meg inn på det, så vi får se.
Ellers har jeg tenkt å ta en prat med fastlegen min angående videre oppfølging. Håpet er at jeg skal bli henvist til en behandler, slik at jeg har noen fagfolk å prate med jevnlig. Men, jeg tar det som det kommer – som alt annet i livet.
Planen min er nå å finne ut hva som er lidelsen og hva som er meg, og så må jeg lage en slagplan – hvem gjør hva når ting går ene eller andre veien. Jeg tror selv det vil være nyttig, og det er mye sånt det kurset skal handle om også. Håper jeg får plass på det.
Som vi sier i Trøndelag: «Æ har trua.»
d y s t o p i 
Sv: Ja, angst er ille uansett. Det er jo en slags sosial angst når du unngår sosiale settinger.
Tusen takk for det!
Ta vare på DEG i tida framover ihvertfall. Det hjelper ikke å ha «perfekt jul, perfekte gaver, perfekt middag», når du bare er et vrak i januar. Jeg har gitt opp å få alle glade, med min familie så går det ikke uansett.
Hva med å feire alene et år så du får samle huet litt? Med han eller de aller, aller nærmeste hos dere? Noe slikt? Iblant trenger man det.
Sitter midt oppi en slitsom situasjon selv. Synes det var jul for tre måneder siden, og skal vi igjennom samma styr og mas engang til?? Argh. Kom igjen neste år.
Godt du har to diagnoser, to navn, to forklaringer å forholde deg til ihvertfall!! Håper du kommer på det kurste!
Jeg har sagt klart og tydelig i fra om at jeg -må- ha muligheten til å kunne gjemme meg under et pledd om ting blir for mye for meg, så jeg tror det skal gå greit, egentlig. Er bare hodet mitt som synes at jeg skal stresse for mye over det hele, hehe.
Dustehuet.
🙂
Og ja – er godt å ha navn på ting, noe man kan forklare litt nærmere.
Bra at du har folk rundt deg som vet at du sliter,og som vet at du trenger time out innimellom. For du må ha tid til å slappe av og få koblet ut litt så du ikke skakk kjører deg selv,for det er det ikke verdt.
En slagplan er bra 🙂
Ja, jeg er glad for at jeg har vært åpen om alt samma – og er ennå mer åpen nå, egentlig, fordi nå har jeg jo navn på ting og kan forklare ståa nærmere.
🙂
Det med å finne ut av hva som er deg, og hva som er sykdommen er utrolig viktig. Det var/er i mitt tilfelle frustrerende til tider. Det er noe jeg jobber med ennå, og kommer sikkert til å jobbe med det i en god stund framover. Tror det beste rådet jeg kan gi er å slappe av og ikke gå å gruble på det til du blir blå. Ta det rolig og gi deg selv tid til å bare være.
Jeg tror forresten jeg også er søkt inn i den bipolargruppa. Psykoedukasjonsgruppe eller noe sånt.
Det blir mildt sagt en merkelig følelse å være tilbake på skolebenken igjen, hvis jeg får plass på kurset. Hadde jo vært sinnsjukt gøy om vi havna i samme «klasse» ;p
Takk for råd!
(Jeg er i den ‘fasen’ der jeg spør og graver og vil gjerne ha mest mulig informasjon og erfaring fra andre…)
Slagplan er bra å ha. Det trengst av og til! Håper du ikke stresser så altfor mye med julemaset, og heller tar mer vare på deg selv.
Og lykke til med plass på kurs! Krysser fingrene for deg!
🙂
Jeg prøver å unngå at jeg stresser meg til døde, ja…
Funderte til og med på å dra en ny vri til julegavene i år: Kjøpe inn julekort til folk, og skrive i dem at de får (dessverre) ingen gave i år, fordi jeg har gitt de pengene til (navn på veldedighetsorganisasjon) – i deres navn, hvis jeg får til den biten, da.
Men vi får se… noen julegaver blir det nok alltids kjøpt inn.
Jeg er en jævel på effektiv handletur når jeg må være det, for å si det sånn. «Hei Angsten – nå skal vi shoppe! Og vi skal gjøre unna hele shoppingrunden FØR du vokser deg stor og stygg… Klar, ferdig – gå!»
Eksponeringsterapi og tvungen hypomani – …praktisk? 😉
Sv: Depresjon er jo en 24timersjobb om man er hjemme også. Jeg er så langt nede at jeg merker ingen forbedring. Øvelsene skal visst ha en effekt etterhvert, men jeg vet ikke helt jeg. De går ut på å bli mer oppmerksom på ting rundt seg og sånn.
Bare spør ivei! Jeg svarer gjerne på de fleste spørsmål, bare de ikke blir for personlige 🙂
hehe, du må bare spørre om hva som helst 😉
Sånn som jeg forsto det var det en slags blanding av gruppeterapi og litt info. vi får se. har sagt i fra at jeg vil prøve kunst terapi nå, så jeg skal søkes inn til det 🙂
Hei.
Jeg sliter også med panikkangst/sosial angst og depresjoner. Så du er ikke alene. Jeg prøver å bite tennene sammen og tenke positivt, men noen ganger er det umulig. For det er en del av deg, som alltid skal ødelegge for deg. I know how it is. Jeg er ganske ny på dette, eller er ikke så lenge siden jeg fikk det påvist, men kan prøve å svare på spørsmål du evt måtte ha. kan ikke love deg at det blir noe bra svar, men skal gjøre mitt beste.
Dette skal du gi deg selv i julegave:
* Ei fin lita bok, hvor du hver dag skriver noe positivt om deg selv. Feks: I dag har jeg klart å gå på butikken, jeg er fin, jeg hjalp en gammel dame over fortauet i dag, jeg har laget middag i dag, jeg har en fin/søt/god kjæreste osv. Poenget er at du skal være bevisst på at det finnes fine ting i livet ditt selv om angsten ruver. Prøv å skriv ti ting/hendelser hver dag, eller kanskje fem ting er nok?
Ellers vil jeg tipse deg om ei bok, som for meg er håp. Den viser at det nytter.
Oi, postet litt fort. Men her kommer boka:
I morgen var jeg alltid en løve.
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1592553
Hei 🙂
Tusen takk for tips! Jeg tror jeg må gjøre det der… har fullstendig dilla på notatbøker og sånt uansett (skriver masse overalt hele tida), så jeg må finne meg en fin liten bok og bruke den slik du beskriver her, ja.
Og «I morgen var jeg alltid en løve» har jeg faktisk stående i bokhylla heime – ikke lest den ennå, men det skal jeg 🙂
Du skriver: «Planen min er nå å finne ut hva som er lidelsen og hva som er meg». Det ga meg virkelig noe å tenke på! Jeg tror grensene lett kan viskes ut om man ikke er obs på det.. Jeg håper resten av desember blir fin for deg, at du går bedre tider i møte ❤