For omtrent to måneder siden var jeg fanga i tussmørket og kjempa meg igjennom faenskapen ved å tvinge meg selv til å møte opp på jobb hver eneste dag.
Det var et bevisst valg fra min side. Tanken bak var at hvis jeg greide å gjennomføre åtte timer på jobb hver dag, selv om det var vondt og jævlig, så skulle jeg få lov til å kapitulere helt og grine meg i søvn hver kveld hvis jeg følte for dét. Jeg kunne selvsagt ha bare gitt faen og gjømt meg under dyna de to-tre ukene, men jeg er et par hakk for sta og alt for glad i jobben min til å gjøre det.
Da depresjonen omsider begynte å slippe taket så smått og et svakt lys kunne skimtes i det fjerne fikk jeg ei hjemmelekse av Muriel. Flink Pike-syndromet slo til og jeg fullførte oppgaven før fristen og greier. En av kommentarene jeg fikk på hjemmelekseinnlegget hadde en paragraf jeg lovte meg selv å ta tak i ved en passende anledning. En (for meg) ukjent person ved navn «Chris» sa følgende:
[…]
Du bør også lage deg en liste med positive tanker om deg selv, og grunner til at de negative tankene er feil og jobbe med denne. Dette bør du gjøre både til vanlig når du har en normal/bra dag, men særlig når du merker at du får flere negative tanker.
[…]
De siste par dagene har huet mitt funnet det for godt å gjøre meg ytterst forvirra og frustrert. Jeg er lettere irritabel, jeg er fryktelig sliten og jeg teller dager til juleferie. Imidlertid har jeg ikke kjent så veldig mange negative tanker melde seg foreløpig, så jeg vet ikke helt hvor på skalaen jeg egentlig befinner meg akkurat nå – og helt ærlig: Det plager meg. Denne skumringstimen plager meg.
Derfor virker det som en god idé å bedrive litt autonom kognitiv terapi og følge Chris’ råd. Så – jeg tar utgangspunkt i lista jeg skrev i hjemmelekseinnlegget, og har som mål for øyet å vri den til en (mer) positiv liste. At det blir evig solskinn, regnbuer og enhjørninger som driter sommerfugler skal jeg ikke garantere, men det er verdt et forsøk i hvert fall.
Her er lista fra hjemmelekseinnlegget, nå i forbedret utgave, med positive motstykker :
Tussmørkets tankekaos blir skumringstimens lyskilde
- neste gang gjør du det bedre – det du gjorde var faktisk mer enn bra nok, men å strebe er en bra egenskap!
- verdiløse idiot – tenk deg om, det er mange som verdsetter deg høyt.
- du fortjener ikke bedre – å ha det godt er noe alle fortjener, også du.
- det er meninga at du skal ha det sånn – diskusjonen rundt «meninga med livet» tar vi en anna gang, hm?
- han er ikke glad i deg på ordentlig – tullpreik. Han beviser dag etter dag at han er glad i deg.
- late tafatte jævel – du tvang deg selv på jobb hver eneste dag da du var deprimert, du er ikke lat.
- ikke plag venner med dette tullet – gode venner tåler det, tåler de det ikke er de heller ikke gode venner; det er ikke tull, det er en reell sykdom som skal tas på alvor.
- pene øyne, men det er tomt bak dem – pene øyne, det er intelligens bak dem.
- du ser ut som en jævla fjortis, skjerp deg – det er helt greit å se dust ut av og til, det gjør dagen lysere.
- dine «problemer» er ikke så ille – andre har det mye verre enn deg – det er godt mulig, men for deg er dine problemer viktigst. Er det jævlig for deg så er det faktisk jævlig.
- slutt å vær så jævla emo over ingenting – dette «ingenting» er klassifisert i psykiatrien som depresjon, det er lov til å være emo da.
- stygge ekle feite taper – nåneidu. Du veit utmerket godt at du ikke er særlig stygg, du er snill og hjelpsom, du er slank og bruker kjoler i størrelse 36… Og hver dag du gjennomfører en hel dag på jobb selv om verden går deg i mot er en seier.
- han fortjener mye bedre – han har valgt selv å være kjæresten din og han er så glad i deg at han lar deg gråte når du er nede, rase fra deg når du er oppe, og han stryker deg på ryggen når du ikke får sove mens angsten herjer.
- de MÅ rose deg, de betaler lønna di – de mener det egentlig ikke – de som overhodet ikke har noe med lønna di å gjøre roser deg, og disse menneskene sloss for å få beholde deg på arbeidsplassen i tillegg. De mener det de sier – du gjør en god jobb og de vil gjerne ha deg der lenge.
- gi opp, du har ingen fremtid uansett – per semantisk definisjon har alle en fremtid, hva man velger å gjøre med den er en annen sak. Du er smart, du finner ut av det.
Jeg synes at jeg har vært flink, jeg. Nå er kanskje ikke disse (røde) forbedringskommentarene i lista over ekstremt positive, snarere mer realistiske, men det er likefullt en forbedring av den opprinnelige lista, og det er jo en bra ting.
Og her er en liten liste over utelukkende positive ting om meg:
- Jeg er flink til å skrive
- Jeg er sta kjemper meg gjennom faenskap for egen maskin (les: uten medisiner)
- Jeg er nysgjerrig og relativt flink til å tilegne meg kunnskap
- Jeg er en problemløser
Forhåpentligvis vil jeg greie å skrive en lang positiv liste etterhvert, men her og nå må jeg si meg fornøyd med dette.
d y s t o p i 
Sv: Godt at jeg ikke er alene om den tanken. Når man er så redd for å få angst, så føles det umulig å skulle framprovosere den. Tusen takk!
Du har god grunn til å si deg fornøyd,dette her var et bra innlegg 🙂
🙂
Så kjekt å se at rådet mitt ble hørt 🙂
Det er veldig bra gjort at du jobber deg gjennom dette. Den lista du har lagd er faktisk kognitiv terapi på den måten man bedriver i behandling, der man lærer seg å gjenkjenne de negative automatiske tankene man har om seg selv (og verden) og bevisst snur disse til positive tanker. Klarer man å jobbe med dette over tid vil det føre til at de automatiske tankene blir positive istedetfor negative, noe som gjør en stor forskjell for dagliglivet ditt. Det lønner seg å jobbe litt med dette her dag:)
Alle fortjener å ha det bra, og det er ikke meningen at noen skal ha det vondt! Du fortjener å ha det bra, og å nyte de bra tingene som skjer med deg fordi du fortjener dem.
Det er et stort steg å søke om hjelp slik som du har gjort, og det er det første og viktigste steget for å faktisk få det bedre. Selv om du ikke helt har fått hjelpen du trenger har det å søke om hjelp hjulpet deg til å definere problemene dine, og se etter hvilke metoder du kan bruke for å hjelpe deg selv. Jeg har lest bloggen din hele veien, og syns det er godt gjort at du klarer å kjempe så bra som du gjør, på tross av at systemet ikke alltid er så enkelt.
Lykke til videre jeg har tro på at du kommer til å få det bedre!
Nå som jeg har fått utredning og greier, så føler jeg selv at jeg er på god vei til å få hjelpen jeg trenger i det minste. 🙂 Planen er å spørre utredningslegen hva de har tenkt videre – sånn i og med at jeg ikke har noe lyst til å gå på medisiner før jeg virkelig må.
Hva kjemping angår så har jeg funni ut at det er hjelpsomt å være en veltalende stabeis og ikke gi seg, selv om det er vondt og vanskelig – og ting tar tid…
Og så må jeg jo ærlig innrømme at jeg er fryktelig nysgjerrig på hvem du er, da. Spesielt når du sier at du har lest bloggen min såpass lenge også. 🙂
Sånne lister er kjempegreit, når man greier å skrive dem! Og jeg måtte neste le, for alle dritt-tankene du har er så og si nøyaktig de samme som jeg har om meg selv. Det er på sitt vis en trøst å vite at man ikke er alene om dette, syns jeg 🙂
Hvordan jeg skal svare på hvem jeg er vet jeg ikke helt, jeg har ingen blogg selv som jeg kan linke til.
Jeg studerer psykologi, og har derfor en sterk interesse for hvordan det føles å møte psykologien fra et pasientperspektiv. Jeg har lest liseliten sin blogg lenge, og oppdaget din engang du kommenterte der.
Det er veldig interessant for meg kampen mange psyke møter når de prøver å oppsøke hjelp, du har rett i at det hjelper å være veltalende og sta, men det skulle ikke vært nødvendig for å få hjelp!
Jeg er enig i at utredning er det første steget for å få hjelp, men man får ikke den hjelpen man trenger før man får startet i behandling. Som du sier så tar ting tid. Jeg håper bare at du får den hjelpen du trenger snart 🙂
Jeg likte den der «(…)Det er lov å være litt emo da.» 🙂