Blog – Ergo Sum

Fra René Descartes’ filosofi Cogito ergo sum. (Grovt oversatt: Jeg tenker, derfor er jeg.)

Mamma leser bloggen min, av egen fri vilje, og det er ikke alltid hun er like fornøyd med hva jeg skriver. For litt siden prøvde jeg å forklare henne hvorfor jeg blogger i det hele tatt – og kanskje spesielt hvorfor jeg har nettopp denne bloggen. Så hvorfor blogger jeg?

Jeg ser jo selv at den kan være veldig mørk til tider, men det er også litt av poenget med den. La meg forklare – eller, i hvert fall gjøre et forsøk på å forklare: For meg har bloggen vært til stor hjelp – fordi den er offentlig. På grunn av dette enkle faktum, fungerer den som et slags filter for tankekaoset. Det er ikke alt jeg kan, eller bør, eller vil skrive om og publisere her. Det å vite at bloggen er tilgjengelig for alt og alle på det store internettet gjør at jeg tenker over hva jeg skriver. Hva andre får lese, og dermed vite, om meg og mitt.

Bloggen og bloggingen gjør også at jeg reflekterer over det som skjer i større grad. Prøver på en måte å forklare meg selv (og andre) hva det er som foregår. Jeg har også en snikende mistanke om at jeg kanskje hadde hatt det mye verre i topplokket nå hvis jeg ikke hadde blogga om tankekaosets tilstand.

Greia er at jeg har en tendens til å lukke meg – isolere meg – isolere tankene – stenge de inne og fortrenge dem. Jeg har gjort det før, og jeg gjør det sikkert igjen, og igjen.

Men når jeg blogger – får jeg de ut. Jeg dytter tankene gjennom filteret, jeg reflekterer, jeg formulerer – og omformulerer – forklarer, påpeker detaljer, ser hele bildet. Og best av alt, når jeg har skrevet et dystert innlegg, og publisert det, så føler jeg meg litt bedre etterpå. Føler jeg har fått satt ord på det som plager meg i gjerningsøyeblikket.

 

Og så – litt senere, når jeg leser gamle innlegg, så husker jeg jo det som skjedde, og følelsene, og alt det der – og jeg sitter igjen med viten om at jeg kom meg igjennom det – jeg er her ennå – det går bedre nå. Det fæle er forbi, det har gått over, det er fortid. Det er utrolig godt å vite.

Her skyter Mamma inn at det kan jeg jo gjøre i ei dagbok – en privat en, som ingen andre får lese. Problemet med det er at det blir ingen forskjell – fordi jeg har ikke det filteret bloggen fungerer som hvis jeg skriver noe ment for bare mine øyne. Da skriver jeg uten noen form for selvsensur eller refleksjon. Og da blir det samme greia om igjen; Skriver det ned, men bearbeider det ikke på samme måte, blir ikke «kvitt» det, fordi refleksjonen og vurderingen mangler.

Jeg har prøvd det der – å skrive privat dagbok, men det funka heller mot sin hensikt er jeg redd. Endte opp med å grave meg ennå mer ned i kvikksand og tussmørke – altså ingen bedring, men snarere en forverring av tankekaoset og situasjonen jeg befant meg i.

Kort oppsummert: Jeg skriver denne bloggen mest for min egen del. Den gir meg et nyttig verktøy i det at jeg reflekterer og vurderer hva som skal publiseres for allmenn skue. Jeg tømmer hodet, setter tankekaoset i system og perspektiv. Hadde jeg ikke begynt å skrive denne bloggen hadde jeg nok vært mer «på slitern» nå enn hva jeg faktisk er, tror jeg.

Denne bloggen har vært utelukkende positiv for meg – trass i dystre innlegg om tussmørke og anna jævelskap.

Advertisements

7 Svar til “Blog – Ergo Sum

  1. Kjenner meg så godt igjen i det du skriver.
    Skrev dagbok tidligere, men bloggen hjelper virkelig på alt tankekaoset, selvom jeg ikke alltid klarer å blogge fordi jeg er helt utslitt. Men er masse jeg ikke skriver i bloggen, som jeg kanskje burde for å føle meg bedre, men gjør det ikke fordi jeg er redd.

    *sender klem*

    • 🙂
      Det må jo være opp til hver enkelt hvor mye de vil eller ikke vil legge ut på en blogg, mener jeg. Selv har jeg ei rimelig grei grense i hodet – og jeg prøver å følge den så godt jeg kan.

  2. Det tvinger en til å tenke mer gjennom ting og kanskje se ting fra flere sider, når man vet at andre leser. Og så får man jo ikke tibakemeldinger fra en dagbok. I bloggen snakker folk tilbake. Å skrive dagbok er som å snakke til en vegg. Blogging blir på en måte litt som terapi.

    Jeg begynte å skrive om tankene og følelsene mine da jeg begynte i behandlig, fordi behanleren min ville følge med på hvordan ting gikk fra dag til dag. Da skrev jeg for at hun skulle lese, og det var greit. Men da jeg sluttet hos henne og hadde en lang pause fra behandling føltes det helt meningsløst å skrive. Hvorfor skulle jeg det når ingen leser uansett? Så da ble det blogging, og det fungerer kjempebra. Det er ikke utelukkende positivt for meg, men jeg er sikker på at fordelene veier godt opp for ulepene.

    Synes ikke du er så veldig mørk jeg da.

    • Bloggen min er kanskje ikke så mørk sammenligna med andre blogger, men i forhold til hvordan jeg selv er eller kan være, så er den tidvis ganske dyster, tror jeg.

      Og ja – halve poenget med bloggen, for min del, er at jeg tenker over hva jeg skriver 🙂 Og også fordi jeg ville følge litt med på hvordan ting gikk fra dag til dag.

  3. Veldig godt beskrevet! Jeg føler det på samme måte. Hadde jeg skrevet en «hemmelig dagbok», hadde jeg aldri «giddet» reflektert såpass mye, offentlig blogging krever at jeg må veie ordene mine, tenke gjennom ting på en måte jeg ikke hadde gjort om det var privat. Godt skrevet! Og du har en sabla bra blogg 🙂

    • Hoi – takk for kompliment!

      Offentlig blogging har hjulpet meg, som jeg skrev i innlegget, fordi jeg MÅ sette ei grense et sted.

      Visse ting _er_ rett og slett for privat, og skal ikke skrives om her. Ikke bare for meg og min egen del, men også for andre i livet mitt – og ikke minst dere bloggvenner. Jeg vet for eksempel hva et par-tre medbloggere egentlig heter, men det går jeg jo ikke ut med her.

      Jeg merker at jeg kan tillate meg å dele ganske mye her, da – fordi bloggen ennå er halvveis anonym. Men der igjen; jeg er ikke redd for hvem som kan lese denne bloggen – jeg har veid ordene nøye, og hvis de publiseres her, så står jeg inne for dem. Alle sammen.

      🙂

  4. Usually I do not read post on blogs, however I
    wish to say that this write-up very pressured me to
    take a look at and do it! Your writing style has been surprised me.

    Thank you, very great post.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s