…skal jeg skrive noe positivt her på bloggen.

Det har vært mørkt her ei stund, fordi jeg har ikke hatt det så veldig bra selv i det siste. Heldigvis, er det slik at før eller siden går mørketida over, og det lysner litt. Tussmørket som har hengt over meg de siste tre ukene eller så er ikke så tett og mørkt lenger, det er ikke fullt så tåkete rundt meg på en måte.

Så hva kan jeg berette som er positivt, undres det kanskje. Vel, det har seg slik at selv om – hittil uten unntak – jeg ramler ned i tussmørket omtrent en måned før min egen bursdag, og mye på grunn av min egen bursdag, så har jeg bestemt meg for at den dagen skal bli ålreit i år. Fin, til og med.

Jeg har nevnt tidligere her på bloggen at jeg har blitt ganske dreven på det her med å late som når det gjelder nettopp bursdagen min – liksom være med på notene og la meg gratulere, trass i ønsker om at dagen skal passere i stillhet. En del av meg ønsker dette i denne omgang også, men erfaringsmessig veit jeg jo at dagen kan bli hyggelig og fin likevel. Derfor hører jeg ikke på den delen som bare vil gjemme seg under dyna og sove bort dagen i år.

Fake it til you make it, er det noe som heter – og det tror jeg faktisk er tilfelle mange ganger. Det blir som en selvoppfyllende profeti: Hvis jeg forteller meg selv at jeg skal ha en fin dag, og ta i mot gratulasjoner med takk, så vil jeg sannsynligvis også få en fin dag, og ikke føle meg (fullt så) uverdig gratulasjonene.

Det har mye med innstilling å gjøre. Hvis instillinga er positiv, vil også dagen bli en bra en. Jeg skal, må, vil ha en fin bursdag i år. Det har vært så mye anna dritt dette året at nå synes jeg faktisk jeg fortjener en dag som er min. Det er jaggu ikke verst!

Planen er å ha med kake på jobb – og ellers ta det som det kommer.