Jeg har fått hjemmelekse av Muriel.
Snille, snille Muriel.
Flotte jenta som hjelper andre selv når hun kjemper mot kvikksanda og tussmørket.
Det hele går ut på at jeg skal skrive ei liste over typiske tanker jeg får når jeg er i tussmørket, og så identifisere disse som negative tanker. Jeg har nemlig litt problemer med å se eller forstå at jeg tenker negativt av og til – i mitt hue er det sannhet, ikke nødvendigvis negativitet. Ideen bak denne øvelsen er å komme til det punktet etterhvert der jeg kan si til meg selv at dette er bare tussmørket som herjer, disse tankene er ikke sanne, de er der bare for å gjøre livet jævlig for deg en periode.
Tussmørkets tankekaos
- neste gang gjør du det bedre
- verdiløse idiot
- du fortjener ikke bedre
- det er meninga at du skal ha det sånn
- han er ikke glad i deg på ordentlig
- late tafatte jævel
- ikke plag venner med dette tullet
- pene øyne, men det er tomt bak dem
- du ser ut som en jævla fjortis, skjerp deg
- dine «problemer» er ikke så ille – andre har det mye verre enn deg
- slutt å vær så jævla emo over ingenting
- stygge ekle feite taper
- han fortjener mye bedre
- de MÅ rose deg, de betaler lønna di – de mener det egentlig ikke
- gi opp, du har ingen fremtid uansett
Altså – jeg kan tenke rasjonellt og se at det er negativt etterpå, men akkurat når tankene kommer slengende i toppetasjen greier jeg ikke helt å se negativiteten i dem der og da. Nå, i ettertid, ser jeg forsåvidt det dystre i det jeg har lista opp her – men å fortelle meg selv at de er bare negative tanker, og derfor ikke sannhet greier jeg liksom ikke helt ennå.
Nå skal det sies, da – tankene over har jeg hatt i mange år. De kommer snikende fra tid til annen, og noen av dem biter seg fast og blir værende ei stund. Jeg tror det kan være litt av grunnen til at jeg ikke nødvendigvis greier å «se» at de er negative tanker når jeg får dem – jeg er jo så vant til å tenke sånn i utgangspunktet.
Muriel nevnte at hun merker en smell er på vei når slike negative tanker kommer hyppigere hos henne. Når negativiteten tar over. Og det er ikke helt usannsynlig at det er litt slik hos meg også. Jeg mener, tankene er – som nevnt – med meg så og si hele tida, men det er først i tussmørket jeg virkelig graver de fram og føler på dem. Det er i tussmørket jeg forviller meg inn i ideen om at tankene er sanne, om at jeg faktisk er en total fiasko på to bein.
Min smell i denne omgang kan vel sies å være nederlaget for ca to uker siden, men før det sa pang var jeg ikke noe mer eller mindre negativ i tankegangen. Godt mulig tankene var der, men de var ikke tydelige og fram i dagen, for å si det sånn.
De negative tankene kom etterpå, da angsten hadde roa seg en del. Smellet skremte de fram. Da kom sinnet og frustrasjonen over å være så tafatt og svak som må dra hjem fra jobb midt på dagen. Selvhatet over å ikke greie å skjerpe seg, over å ikke greie å ta seg sammen og fullføre arbeidsdagen. Voksne jenta! Skjerpings!
Også en fullstendig irrasjonell måte å se det på, selvsagt – jeg tror det hadde vært mye verre hvis jeg ikke hadde dratt hjem da jeg gjorde. Angstanfallet eskalerte ut av noe særlig form for kontroll så fort jeg var kommet meg hjem – jeg lot det bare herje med meg. Makta ikke å stå i mot, orka ikke kjempe.
Etterpåklokskap er fint.
Jeg håper jeg med tiden greier å gjøre etterpåklokskapen om til forhåndsklokskap.
d y s t o p i 
Wow, så flott! Jeg tror øvelsen har begynt å virke allerede, for det er tydelig at du reflekterer kjempebra rundt dette. Nå kan det være lurt for deg å gå lese igjennom lista med jevne mellomrom slik at du hele tiden har den i bakhodet, så du lett kan identifisere de kjipe tankene neste gang de holder på å ta overhånd. Jeg er stolt av deg 🙂 *klem*
🙂
Jeg håper jeg skal greie å identifisere de på forhånd etterhvert, ja. Å kunne si til meg selv «dette VEIT du bare er tussmørket som snakker».
Takk, snille du.
*klem*
Å som jeg kjenner igjen de tankene! Hos meg er de der mer eller mindre hele tiden, og i perioder ser jeg at de ikke stemmer med virkeligheten, mens noen ganger er jeg overbevist om at de er sanne. Du fortjener ikke sånne tanker! Det må være godt å kunne tenke at man er verdifull og folk ser opp til en og vite at at det er sant… Du har ihvertfall rett til å tenke sånn. Er likevell ganske sikker på at jeg ikke har rett til å tenke sånn, men det er kanskje bare tussmørket som snakker…
De er hos meg mesteparten av tida også, men de er ikke alltid så tydelige. På oppturen(e) min(e) er de neste borte; Da tenker jeg at jeg FAKTISK _er_ dritkul og flott og smart og altmulig positivt. (Dette endrer seg kjapt når jeg kræsjer ned i tussmørket igjen etter en sånn opptur, da….)
Jeg håper at jeg på sikt i det minste kan være klar over at det er tussmørket som snakker, og at det ikke nødvendigvis er SÅ ille som jeg tror det er – at jeg er ikke fullt så tafatt og fæl som jeg tror selv der og da.
Jeg vet ikke om jeg noensinne vil bli helt kvitt et slikt tankemønster om meg selv, da. Jeg har hatt det tankemønsteret i ca 20 år allerede – jeg _er_ negativ, jeg har ikke allverdens med selvtillit, men kanskje – med tiden – vil de negative tankene være litt mindre mørke enn hva de er nå.
🙂
Det er vel ikke et mål å bli kvitt ALLE negative tanker om seg selv heller, bare de som ikke er riktige, ikke stemmer med virkeligheten. Alle tenker vel en negativ tanke innlimmelom. Noen ganger gjør man faktisk feil, og da skal man tenke at man burde gjøre det bedre neste gang. Men man burde jo selvfølgelig samtidig tenke at det ikke er noen krise at man gjør feil iblandt. Alle gjør feil av og til, og man er ikke mindre verdifull av den grunn. Man kan ikke gå rundt å tro at man er perfekt, for da lærer man ikke av sine feil. Jeg blir provosert av folk som ikke kan innrømme for seg selv når de har gjort noe galt. Men det hindrer meg kanskje av og til fra å redusere de negative tankene, at jeg er redd for å ikke se når jeg faktisk har grunn til å være for eksempel skuffet over meg selv. Å ha for lav selvtillitt er vondt, men hvis den er alt for god kan det jo bli ganske irriterende for andre. Vanskelig det der, å finne en balansegang.
Hehe, nei – jeg mente å bli kvitt tankemønsteret som er utelukkende negativt uten grunn – de tankene som ikke er «riktige» der og da i situasjonen. Å feile er noe alle gjør av og til – og da er det greit å tenke at neste gang gjør man det bedre, men det er når den tanken kommer uansett hva man gjør at det kan bli litt problematisk i lengden.
Når jeg er på en opptur har jeg tilsynelatende fryktelig god selvtillit – og det har sikkert vært irriterende for de rundt meg (jeg vet ikke, de sa liksom aldri noe…)
Balansegang er viktig.
Det var en lur hjemmelekse. Håper du får god nytte av det. Det virker ihvertfall som en veldig god idè.
*klem*
Ja – jeg er veldig glad for at Muriel ga meg den oppgaven. Etterhvert håper jeg at jeg greier å si til meg selv at det er bare tussmørket som snakker, at det ikke nødvendigvis er sant, selv om hodet mitt vil at jeg skal tro det der og da.
🙂
*klem*
Kjempefin lekse av kloke Muriel! Egentlig syns jeg det også var en vekker for meg å lese dette. Dine negative tanker er ganske like mine. Og når jeg leser dette, så tenker jeg, fy så slemme ting å si til seg selv, du er alt annet enn dét. Og da fikk det meg til å tenke, hvis det Dystopia sier til seg selv er slemt, så er det vel like slemt alt det JEG sier til meg selv.
Jeg håper også jeg kan bli forhåndsklok etterhvert 😉
🙂
Jeg tror det var litt av ideen til Muriel også – å få meg til å innse at det er slemt å fortelle seg selv slike ting.
Jeg tenker at å lage en sånn liste er lurt, men at du bør gå enda lengre.
Det holder ikke å identifisere negative tanker og tankemønstre, det er også viktig å finne ut når de kommer eller når de kommer oftere slik at man kan kjempe imot dem på en bedre måte. Veldig ofte er slike tanker en tankespiral som starter med en liten negativ tanke, for så føre til flere og flere negative tanker. Om man merker tanker eller hendelser som fører til at man begynner å tenke slike ting, kan man også lære seg å stoppe tankene før de blir verre, før man får det enda verre.
Du bør også lage deg en liste med positive tanker om deg selv, og grunner til at de negative tankene er feil og jobbe med denne. Dette bør du gjøre både til vanlig når du har en normal/bra dag, men særlig når du merker at du får flere negative tanker.
Målet er å forandre de negative tankene til positive tanker. Det høres kanskje rart ut når du har tenkt slike ting i mange år, men det er mulig å identifisere dem og forandre dem til oppbyggende tanker som er bra for deg.
Lykke til!
Hei og velkommen 🙂
Det kom kanskje ikke så tydelig fram av teksten i dette innlegget, men det å finne ut når tankene kommer og når/hvorfor de kommer oftere i perioder er også en del av øvelsen. Målet er å identifisere tankene raskt, og så komme seg ut av spiralen før den blir for dyp.
Akkurat i dette tilfellet, tror jeg at hovedgrunnen til tankene kom på løpende bånd var nederlaget jeg refererte til. Følelsen av å være så totalt udugelig at jeg måtte dra hjem fra jobb «bare» fordi jeg ikke greide å kontrollere eller stoppe angstanfallet jeg fikk. Hele greia ble en katalysator for selvhat over egen svakhet og udugelighet.
Å skrive ei liste med positive tanker om meg selv høres lurt ut. Det vil bli en utfordring å gjennomføre akkurat her og nå. Jeg greier på mystisk vis å svartmale alt uansett (slik som «pene øyne, men det er tomt bak dem» i lista over) – men det er absolutt noe å prøve på, ja!
Tilbaketråkk: Skumringstimen « d y s t o p i . n e t