Jeg har vært på café i byen med Nerve. Hjalp henne med å registrere domene til bloggen sin, og fikse litt på utseende på den. Så nå må dere oppdatere linkene deres! Den nye adressa til bloggen hennes er: nerveblogger.net.
Det var skikkelig koselig å se henne igjen.
Håper det kan bli mange slike turer framover, og gjerne litt oftere enn hva det har vært hittil.
Er også et par andre medbloggere her i byen jeg håper å få møtt etterhvert.
Jeg hadde glemt å ha med iPod til bussturen hjem, og jeg hadde glemt øretelefoner til iPhonen min i tillegg, så jeg kapitulerte. Svinsa innom en butikk på veien og kjøpte et headset slik at jeg kunne høre på musikk fra iPhonen (iPod-delen av den) i det minste. Headset er alltids kjekt å ha – det gamle har begynt å få kraftig krøll på ledningen, så det er litt ekkelt å ha på.
Jeg har ikke så veldig mye i mot å ta bussen, men helst skal jeg ha musikk på ørene når jeg gjør nettopp det.
I går fortalte jeg en kompis på jobb om hva som foregår for tida, og om denne bloggen. Jeg har kjent ham siden jeg var 14-15 år og hadde sommerjobb der, og i tillegg er han verneombud for avdelinga jeg jobber for. Han er trygg, med andre ord. Litt avhengig av personen det gjelder forteller jeg om ting med større og mindre grad av detalj, trygge folk får vite alt – hvis de vil.
Da jeg hadde fortalt og forklart sa han at jeg måtte bare si i fra om det var noe han kunne gjøre. Han har levd noen år lenger enn meg, og vært ute ei vinternatt før, så han hadde kanskje noen tips å komme med. Det er utrolig godt å vite at man har allierte på jobb på den måten – noen som vet.
Jeg var tydeligvis rimelig sliten etter arbeidsuka i går kveld – gikk og la meg klokka halv ti(!). Sov i tolv timer og var faenmeg like trøtt da jeg våkna i dag. Tok med meg jobbPCen hjem denne helga også, så får vi se om jeg gidder å jobbe litt.
Videre har jeg fått hjemmelekse av Muriel som jeg jobber med (innlegg kommer). Hun er så snill. Har det ikke helt greit selv for tida, men likevel trår hun til og vil hjelpe meg her jeg fjaser rundt i tussmørket. Hun har jo litt mer erfaring enn meg på området, og jeg tar i mot all hjelp og gode råd med takk.
Kjipt å glemme av ipoden da. Selv er jeg avhengig av ipoden når jeg tar buss, enten det bare er en kort busstur ned til byen. Alltid ipoden med i vesken. Her om dagen fant jeg ut at det var skritt-teller på min, så jeg må vel ta den i bruk snart.
Og jeg gleder meg til vi skal på cafe snart. Blir koselig å møte deg. Blir så koselig og endelig få treffe noen bak bloggene også.
Ja – jeg pleier å ha med iPod overalt selv. Heldigvis har jeg iPod på iPhonen min også, så jeg fikk løst problemet kjapt ved å bare kjøpe et headset. 🙂
Og ja – det blir koselig!
Kjempeglad for at jeg har truffet Nerve, og gleder meg til å treffe flere medbloggere 🙂