Jeg er sliten. Jeg har vært sliten siden torsdag. Det er tydelig at slike ting tar på, både i fysisk og psykisk forstand – adrenalinet pumper og tankene raser. En blir sliten av sånt. For ikke å snakke om etterpå, når selve anfallet har roa seg en del, og man sitter igjen med de mørke tankene, røde hovne øyne fulle av tårer og hodepine; og man sovner i ren og skjær utmattelse av alt sammen.
Skrev epost til psykologen på torsdag også, da den verste stormen hadde stilna. En liten statusrapport, kalte jeg det. Fortalte om angstanfallene jeg har hatt siden forrige psykologtime, og selvsagt om anfallet på torsdag, og jeg uttrykte bekymring for å være på vei ned i kvikksanda.
Tanken bak eposten var å eventuelt supplere journalen min, men slik ble det altså da ikke. Jeg fikk ingen ny time sist jeg var hos psykologen, men jeg forsikra meg om at jeg har muligheten til å ringe og bestille time hvis behovet skulle melde seg. På grunn av dette anses min utredning/behandling hos denne psykologen for avsluttet, og derfor er også journalen avsluttet – ergo blir ikke eposten jeg sendte journalført. Men, psykologen råda meg til å ta vare på den uansett, fordi den kan være til hjelp for videre utredning og behandling.
Videre kunne psykologen meddele at det ser ut til at jeg burde henvises til behandling av angst og at dette er mer presserende enn utredninga for bipolar jeg går og venter på. Men, siden jeg har fått avslag på utredningssøknaden på angst for ikke så veldig lenge siden, var det like greit å vente til jeg får time til utredning for bipolar og så ta opp dette med angst der.
Fikk også en bokanbefaling: «Trange rom og åpne plasser» av Berge og Repål. Den skal visst være veldig bra i beskrivelse av hvordan angsten kommer og hva man kan gjøre for å bekjempe anfallene. Bestilte den så fort jeg hadde lest eposten fra psykologen.
Noen som har lest den?
Hva loggføring angår er jeg allerede godt i gang. Jeg har ei epikrisebok – ei sånn ukeplanleggerbok – der jeg loggfører alt mulig helserelatert (det fysiske og psykiske henger jo sammen, så det kan være greit å samle alt på ett sted), og dette har jeg gjort siden omtrent da jeg starta denne bloggen.
I denne boka har jeg også et par skalaer jeg opererer med: En for angst og angstanfall, og en for humørsvingninger. I det siste har jeg ikke vært så veldig flink til å loggføre, da – jeg har notert angstanfall og om det var et moderat eller kraftig et de dagene det gjelder, og prøvd å notere tydelige endringer i humør. Funderer på om jeg skal ordne en slags humørdagbok på bloggen også. En kalender ellernoe der man kan notere slikt.
Uansett – det går bedre nå, selv om jeg ennå er ganske gåen i topplokket og tankekaoset herjer fortsatt.
har du tenkt på å kontakte angstringen? http://angstringen.no/
har ikke prøvd det selv, men det er jo kanskje noe å tenke på før du får kontakt med dps?
Ja – jeg har vært innom sidene der før og lest.
Jeg bestilte boka psykologen anbefalte, og håper den skal hjelpe også.
Det meste ordner seg etterhvert… 🙂
Så klart man blir sliten. Kropp og psyke henger tross alt sammen. Tror mange, inkl psykologer, glemmer det.
Skalaer og skjemaer høres veldig lurt ut. Viser jo den du etterhvert går til hvor mye humøret egentlig svinger. Vanskelig å se tilbake og si hva man gjorde dag etter dag synes jeg, best å skrive ned fortest mulig!
Mmhm.
Fastlegevikaren jeg hadde time hos i sommer hadde en fin greie der: Krisevurderings-skalaen jeg bruker i epikriseboka. Jeg var der for å be om henvisning for utredning av angst… og hadde med ei liste over symptomer. Fastlegevikaren plukka ut ett symptom på lista og ba meg sette det på en skala fra 0 til 100 (der 0 er helt trygt og 100 er den sikre død) – nevrotisk som jeg er sa jeg no sånt som «40 kanskje..?» I realiteten var det jo nærmere 5 lissom.
Skalaer og skjema gjør det også LETT å tracke humøret.
For å ta torsdagen som et eksempel,
Dato: 16.09.2010
Angst/kriseskala: 80 av 100
Humørskala: -5
Lettfattelig og fint. 🙂
Jeg tror også det kan være til stor hjelp etterhvert – jeg må bare bli LITT flinkere til å faktisk loggføre, hehehe.
Ja det er viktig å huske. Husker jeg prøvde noe sånt selv når jeg svinga sånn i humør. «Eh oj hvordan har uka vært? Kan jo ikke ha skjært meg 3 dager siden så fantastisk humør jeg er i idag, lissom… «
*legger igjen en klem*
🙂