Nederlaget

Det måtte jo skje.

Dagen måtte komme før eller siden – den dagen der jeg kapitulerer helt og drar hjem fra jobb midt oppi et angstanfall. Jeg er fryktelig glad for at jeg har vært åpen og ærlig om det som foregår nå, gjorde det så mye enklere å forklare hvorfor jeg følte jeg måtte hjem. De forstod, de ønska meg god bedring og ba meg om å ta vare på meg selv.

Tro meg, jeg prøvde – jeg prøvde i nesten en time før jeg ikke makta mer, jeg greide ikke å roe ned – greide ikke å stoppe det. Det balla på seg, for mye for fort. Jeg makta ikke å presse meg igjennom de fire siste timene på jobb. Hele seansen pågikk i bortimot to timer. Og jeg var redd – skikkelig, ordentlig redd. Jeg satt sammenkrølla på sofaen med knærne oppunder haka og rista av redsel mens jeg grein og grein og heiv etter pusten.

Tankekaos av den mørke sorten.

Fastlegen min mumla noe om at angstanfall kan være et symptom på påbegynnende depresjon, så nå er jeg naturlig nok litt obs på dette. Etter at jeg greide å roe angstanfallet såpass at det er på et tålelig nivå, det vil si, jeg sitter ikke og rister lenger og er vettaskremt, begynte jeg å grine. Masse. Utslitt og ennå urolig – orka ikke å prøve å holde tårene tilbake, ville ikke ha nytta uansett.

Så, spørsmålet er – er jeg?
Er jeg på vei ned i kvikksanda og mørket?

Reklamer

14 Svar til “Nederlaget

  1. Da var du ikke på akkurat nå nei… men jeg tenker: sesongrelatert depresjon? Jeg har med årene merket at jeg blir mye verre i huet av at mørket faller på. Og her på østlandet er det mye mørkere enn der jeg vokste opp også. Er noe å tenke på. Vitamintilskudd av et-eller-annet klisterhjernen ikke husker + lysterapi kan jo da løsne litt, sansynligvis.

    • Jeg har allerede tenkt tanken, men jeg er glad i høsten og mørket, så hvis jeg har no form for sesongrelatert syklus (er den der oppturen du veit som gjør at jeg tenker to poler, ikke en, hehe) så blir jeg heller deprimert når det lir mot sommer, enn mot vinter.

      Varme og sol gjør meg møkkadårlig :/

  2. hei!
    jeg kjenner meg igjen i å bli dårlig med varme og sol, som du skriver i kommentaren.
    uansett, jeg håper det går bedre med deg. at det bare er et enkeltstående angstanfall, slik at du slipper å bli ordentlig deprimert, for det er så kjipt. men som du skriver – du er åpen og ærlig om det på jobb – jeg synes det er strålende at man kan være det. kjempebra. men forferdelig synd dette med angstanfallet. vi får håpe du ikke er på vei noen steder – annet enn et bedre sted …

    • Håper jaggumeg jeg og.
      Meeen… jeg har hatt angstanfall jevnlig siden påske, så jeg er neimen ikke sikker altså. De to siste angstanfalla jeg har hatt har vært lenger i mellom enn de tidligere, men de har vært mer langvarige (typ time, to timer) og vært kraftige nok til at jeg begynte å tro at jeg VIRKELIG var blitt gæærn.

      Jeg var skikkelig langt nede etter angstanfallet på torsdag (som beskrevet i dette innlegget), men det virker som om jeg har klatra opp fra -5 på skalaen til -4 eller deromkring. (Jeg prøver å føre dagbok over humøret – skalaen går fra -5 til +5.) Så vi får se – litt tidlig å slå fast ennå.
      🙂

  3. Tilbaketråkk: Sliten « Dystopisk Kaos

  4. Det er bra å bryte sammen av og til, når det gjøres på sunne og riktige måter, som f.eks å gråte. Skulle gjerne lært meg det. Men angst er et helvete, ingen tvil om det. Gode tanker til deg! ❤

    • Takktakk for gode ord!:)
      Å bryte sammen på jobb er litt ekkelt uansett synes jeg, da. Stå og grine foran sjefen er ikke noe jeg ønsker skal gjenta seg… men men.

      Som nevnt i innlegget prøvde jeg «å ta meg sammen» i nesten en time før jeg ikke orka mer. Kom meg hjem, og angstanfallet ble kraftigere – hadde jeg blitt værende på jobb veit jeg ikke hva som ville ha skjedd.

  5. Tilbaketråkk: Tussmørke « Dystopisk Kaos

  6. Tilbaketråkk: Oppsummering: September « Dystopisk Kaos

  7. Tilbaketråkk: Hjemmelekse « Dystopisk Kaos

  8. Tilbaketråkk: Requies Aeterna « Dystopisk Kaos

  9. Tilbaketråkk: Hjemmelekse /  Psykiskbloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s