«Svart nr 1» sa jeg.
«Åja… så skikkelig mørkt, altså…» sa hun.
Og så var vi i gang.
Jeg ser ut som meg igjen.
«Svart nr 1» sa jeg.
«Åja… så skikkelig mørkt, altså…» sa hun.
Og så var vi i gang.
Jeg ser ut som meg igjen.
d y s t o p i 
Synes du ble fin. Hvordan var håret ditt før da?
Kommunebrunt! Høhøh.
Sånn kjedelig grå-brun farge er det egentlig… og så hadde jeg farga det mørkebrunt for ei god stund siden, men det var ikke helt meg… så da gikk jeg for klassikeren. Black no 1 (som jeg har hatt mange, mange, mange ganger før og som er veldig «meg»).
Og – takk:)
Heh. Glemte jo helt å takke… makan.
Tilbaketråkk: Oppsummering: September « Dystopisk Kaos