Jaggu.
| Disorder | Your Score |
|---|---|
| Major Depression: | Very High |
| Dysthymia: | High-Moderate |
| Bipolar Disorder: | Extremely High |
| Cyclothymia: | Very High |
| Seasonal Affective Disorder: | Slight |
| Postpartum Depression: | N/A |
| Take the Depression Test | |
Slike tester er jo på ingen måte ment til å tas seriøst, men de er interessante likevel.
d y s t o p i 
Oisann. Men dette er spennende. Jeg tok testen nå basert på følelser jeg har følt (gir det mening?) og ikke baser på at jeg er deppa nå (hvilket jeg ikke er.)
Og da, i følge hva jeg husker av min forrige deppeperiode, ble det slik:
DisorderYour ScoreMajor Depression:High-ModerateDysthymia:Slight-ModerateBipolar Disorder:Very HighCyclothymia:High-ModerateSeasonal Affective Disorder:HighPostpartum Depression:N/ATake the Depression Test
Men i alle fall fascinerende med slike tester. Men det er jo forøvrig trist å se major depressiondelen på very high, da … 😦
Mja – jeg tok testen basert på ossn jeg har det / føler det sånn her og nå.
«Extremely High» på Bipolar Disorder, jatta jatta… jommen sa jeg smær, lissom.
Jeg har rotet meg borti mang en slik test og denne ingen unntak: Skyhøy på bipolar. Alltid lest mye om psykologi og jeg skal ikke se bort ifra det. Men som leste på dette intelligente-barn-sidene, så er man jo rimelig «propell» om man er veldig kreativ i hodet… mange store genier har jo blitt mistenkt for å være bipolare da… en og samme ting eller sammenheng? Man kan jo lure.
Jeg er ihvertfall glad i mine «propell»-øyeblikk, det er da mest morro skjer!! Jeg har igrunn en stemme som sier GJØR DET DET ER SIKKERT MORRO, og ikke den der pekefingeren som ber meg stoppe :P… får mer utav livet sånn!!
«Oppturer» er festlige dyr.
(Bare litt kjedelig at man gjør så mye tullete greier man OVERHODET ikke kjenner seg igjen i. Blir jo reint skremt av mindre.)
Vanlig-meg: Forsiktig, litt tilbakeholden, liker å ha oversikt over alle aspekter ved noe før man setter i gang. Naturlig pessimist, må være obs på eventuelle negative sider ved ALT – alltid.
Nedtur-meg: VERDEN GÅR UNDER, takk for meg. Summa summarum er det stort sett sånn… I de verste bølgedalene sliter jeg med å stå opp, ser ikke vitsen, tenker «hvis jeg ikke våkner i mårra, så erre helt greit, det.» Tiltaksløs, gretten, konstant trøtt uansett hvor mye jeg sover, å snofle seg ut av dynene er en prøvelse av og til.
Opptur-meg: WHEEE!!! Jeg kan FLY for faen! (Nesten. Jeg er ikke fullt SÅ heidundrandes manisk av meg.) Og så glemmer vi å ta høyde for eventuelle negative aspekter, og tar litt uheldige valg…*kremt* Og så flyr pengene ut vinduet fordi man MÅ jo ha kliss ny dritdyr datamaskin, og ti par sko, og helt ny garderobe! Og man er på nippet til å ta en spontan 2-ukers ferie til et sted i Asia – SELV OM fornuften prøver å si at man har en jobb, og forpliktelser. Tjohei!
Sover vanvittig lite, er konstant på farta, huet er 5-6 hakk foran resten av meg, og jeg synes at ALT og ALLE er fantastisk treige. Masse kreativitet, og starter en haug prosjekter, osv osv osv.
Bipolar, sa du?
SÅ ille blir det heldigvis ikke, men så har jeg heller aldri hatt særlig med penger å faktisk bruke da, må liksom holde igjen… godt det er det…
Men jeg kan sitte og se ut vinduet og ønske at jeg magisk har 10 000 kr på kontoen og bare fly et sted med. Jeg hadde gjort det. Impulsiv og iderik er jeg nå, mulig enda verre i perioder.
Jeg er så (u)heldig at jeg har stabil inntekt, og rimelig greit betalt jobb… Sååå – samboerpusen ser seg nødt til å kjøre litt krisekontroll på pengefronten av og til. Samtidig som jeg står fritt til å gjøre hva jeg vil med pengene mine, såklart. (Han spør forsiktig om «det er så lurt» når jeg fabler om sko til 4-5 tusenlapper… en liten reality check, med andre ord altså, og det er bare fint.)
Oppturer er vanvittig gøy.
Bare så forbaska at de ofte ender med et megakræsj og påfølgende nedtur…