Strek VS Garnnøste

Noen spurte meg en gang om jeg kunne beskrive måten jeg tenker på. Jeg hadde forsøkt å forklare at jeg tror jeg kanskje tenker litt annerledes enn mange andre, men fant det vanskelig å sette konkrete ord på hvordan. Etter litt om og men kom jeg fram til to bilder: Et som beskriver hvordan jeg tror mange andre ofte tenker, og et som beskriver hvordan jeg tror jeg selv tenker som oftest.

Forsøksvis visualisering

Lineær tankegang
Jeg tror ganske mange ofte tenker på denne måten (meg selv inkludert i visse sammenhenger). Hvis man står ovenfor et problem, eller et spørsmål, foregår tankeprosessen nesten som en rett strek – ei linje – der man tenker suksessive tanker som har en tydelig sammenheng med hverandre. Spørsmålet skaper Tanke A som fører til Tanke B som leder til Konklusjonen.

Matematiske problem er ofte løst med lineær tenkning: For å finne svaret må vi først gjøre A for å så gjøre B. Vi får ikke gjort B uten å ha gjort A først, sagt på en annen måte.

Kaotisk tankegang
95 % av tida er min tankeprosess, min resonneringsmetode, relativt kaotisk. Det vil si, den kan virke kaotisk på andre, men jeg tror jeg så og si alltid har tenkt slik, så for meg er det naturlig. Hvis jeg skal prøve å beskrive hvordan mitt hode tenker i et lettfattelig bilde vil jeg si at det kan minne om et garnnøste, der spørsmålet eller problemet er kjernen av nøstet og assosiasjoner og tanker er alle trådene rundt kjernen. Når jeg skal nå en konklusjon, eller svare på et spørsmål, må jeg ofte innom vidt forskjellige tanker og assosiasjoner for å komme til konklusjonen eller svaret.

Jeg merker jeg har en tendens til å koble sammen tilsynelatende usammenhengende tanker for å føre meg videre. Jeg hopper fra tanke til tanke, i et virrvarr av tanker og ideer, hopper fram og tilbake, assosierer i hytt og pine, gjerne fra én ting til noe helt annet. For meg virker det hele logisk, selvsagt assosierer og resonnerer jeg slik som jeg gjør, men jeg har blitt fortalt at det ikke er like innlysende for andre.

Min logikk er ikke det samme som din, visstnok.

Men – det fikk meg til å tenke: Hva er å foretrekke? Er det bedre å være systematisk og lineær, eller er det bedre å la assosiasjonene gjøre som de vil og hoppe fra tanke til tanke for å komme til samme konklusjon? Jeg vil tro at en kombinasjon av de to tenkemåtene må være å foretrekke. At man kan bruke begge «metoder» for å løse et eventuelt problem.

Hvis dere skulle beskrive deres tenkemåte – hva ville det ha vært? Strek eller garnnøste?

Reklamer

13 Svar til “Strek VS Garnnøste

  1. Det første jeg tenkte (høhø) da jeg leste dette, var: tenker? hvordan jeg tenker? Jeg tror ikke egentlig jeg tenker i det hele tatt. Men så kom jeg jo på at jeg tenker altfor mye, så da må jeg jo tenke på en måte. Det er bare det at det ikke går an å beskrive som lineært eller garnnøste i det hele tatt, tror jeg. Det bare er masse ord og bilder og filmsnutter som flyter rundt i et stort mørkt rom, og hvis jeg får et spørsmål må jeg liksom prøve å få tak i et eller annet av det. Noen ganger får jeg ikke tak i noen ting, noen ganger får jeg tak i altfor mange ting, noen ganger får jeg tak i feil ting og noen få ganger, føles det som, får jeg tak i riktig ting. Sånt tar tid. Ofte er det sånn at jeg bruker veldig lang tid på å få tak i noe hvis jeg må ha tak i noe spesielt, og når jeg endelig får tak i det, får jeg hele favnen full av ord og bilder og filmsnutter. Men til vanlig, når jeg ikke har noe spørsmål jeg må finne svar på, bare tenker jeg det som flyter forbi i øyeblikket. Hvis det ga noen mening.

    • Jeg ville ha sagt at det du beskriver her ligner med på kaotisk tankegang enn lineær tankegang. Bildene og filmsnuttene har kanskje ikke så mye med hverandre å gjøre, men av en eller annen grunn tenker du på DET bildet etterfulgt av DEN filmsnutten, fordi det er en link mellom de to – for deg.

      🙂

  2. Jeg tror jeg tenker litt kaotisk, men det kommer veldig ann på tror jeg. Føles ihvertfall som om tankene flyr rundt om kring. Kan ofte få flere asosiasjoner samtidig. Må vel også sies at jeg slettest ikke alltid kommer fram til en konklusjon. Og noen ganger kommer det flere assosiasjoner etter konklusjonen og gjerne et spørsmål etter det. Jeg tror jeg ofte tenker på flere ting på en gang også.

    Spørsmål 1 -> Assosiasjon A -> Assosiasjon B -> Spørsmål 2 -> Konklusjon på spørsmål 1 -> Assosiasjon C -> Spørsmål 3 -> Glemmer bort at spørsmål 2 ble stillt -> Flere assosiasjoner til spørsmål 1 -> En ny konklusjon til spørsmål 1 -> Konklusjon på spørsmål 3 -> Asosiasjoner til konklusjonen -> Spørsmål om konklusjonen stemmer -> Assosiasjon til spørsmål 4 som forsatt ikke er stillt -> Spørsmål 4 (dukket opp på krunn av assosiasjonen) -> Assosiasjon til spørsmål 2 …

  3. Tanker er spennende! Jeg ser at jeg som regel er et garnnøste i forhold til tanker. Jeg liker heller ikke konklusjoner noe særlig, om jeg skal holde meg til et tema, mest fordi det meste skjelden har én konklusjon, føler jeg. Eh, uansett – jeg likte godt illustrasjonsbildene. Det er flott når man forklarer ting med sånne bilder. Jeg tror kaotisk tankegang er … en bra ting. Selv om den er kaotisk, så får man flere assosiasjoner, og ser kanskje forholdene fra et bredere perspektiv! Om jeg får drøftningsoppgaver å løse, eksempelvis, så kommer det veldig til nytte. Men det er vel heller vanskeligere om man skal føre en samtale om noe …

    Uansett, jeg liker innleggene du skriver. Du tar opp masse spennende, tankevekkende stoff!

    • Hehe
      Jeg har ingenting imot konklusjoner – jeg bruker bare litt lengre tid, og andre metoder, for å nå dem 🙂 Og jeg får ofte flere konklusjoner og sitter igjen med flere spørsmål enn jeg starta med 🙂

      Tusen takk for det. Jeg skriver om ting som interesserer meg selv, og det er morsomt å se at det også kan interessere andre.

  4. Hoi, hodet mitt har blitt beskrevet som mye rart det… det er i grunn kun en som har forstått og ikke spurt hvor pokker jeg får alle mine assosiasjoner fra, og det er annen «genial/gal»-person.

    Min tankegang siste 6 årene har dessverre vært preget av konsentrasjonsvansker (PTSD kan gi det), og er igrunn endam er surr enn før, men det begynner å bedres. Jeg har ikke «mistet det», jeg skriver ned alt jeg tenker før jeg glemmer det om det er gjøremål/ideer. Hadde jeg ikke gjort det så ville jeg ikke huska noe tror jeg…

    Så jeg er mer Spørsmål 1 – assosiasjon – assosiasjon – OJ SE EN SOMMERFUGL – hæ hva sa du? åja – riktig konklusjon/svar – assosiasjon og nytt spørsmål i forhold til spørsmål 1 fordi jeg kom på noe annet relatert.

    Ja, jeg er fantasisk å være i hus med får jeg høre 😛

  5. Tilbaketråkk: Min tankegang « Brødristerens Kontor

  6. Hehe, dette tror jeg er en veldig bipolar måte å tenke på. Denne kaosmåten altså. Jeg tenker sånn hele tiden, men når jeg er hypoman så går det så raskt at jeg aldri kommer til noen konklusjon… Kun løse impulser.

    • Er noe slikt jeg mistenker også, serru – at måte å tenke på KAN være et «symptom» – sagt veldig forenkla, naturligvis.

      Når jeg er oppe er det helt Texas i toppetasjen, når jeg er nede er det som å kave seg igjennom kvikksand for å komme fram til en vettug konklusjon… er bare smørje og alt går treigt. I «normale tilstander» er det en roligere variant av Texas Massakeren i huet, kaos og tankesurr og assosiasjoner i hytt og granbar, ja – men det er på et noget moderat nivå, så jeg greier å huke tak i en og annen tanke (innimellom).

  7. Tilbaketråkk: Min tankegang « Veros Mentale Godtepose

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s