Som nevnt har angsten sluppet taket betraktelig, men jeg er ikke helt ute av den skauen ennå virker det som. Skjønt, søndag kveld – da jeg fikk et bittelite angstanfall – var nok det mer en reaksjon på at nabohuset stod i fyr og flamme, enn noe annet. Det er ikke veldig lett å la seg sovne når hele soverommet lukter brent, vått treverk og bildene av flammer som står oppetter husveggen fyker gjennom hodet.

Enhver person ville ha hatt problemer med å sovne etter noe slikt – angst eller ei – er bare naturlig det.

Har vært litt urolig i kveld også. Tror det kommer av at jeg den siste uka eller så har følt meg litt under the weather for å bruke et nynorskt uttrykk (hehe). Kan sammenlignes med formen man gjerne har noen dager før man blir forkjøla – går og hangler litt på en måte, litt småtett i bihulene, og tett i brystkassa, hoster litt av og til. Men, det er såpass lite at jeg tror nok ikke jeg blir forkjøla med det første, selv om det er masse folk på jobb som hoster og harker og snyter seg flere ganger i timen.

Tingen er at jeg har vært så frynsete og oppspist i nervene de siste 6 månedene at jeg nå – nå som angsten endelig har sluppet det verste taket – er litt på vakt ennå. Er formen litt dårlig, og jeg føler meg litt groggy, blir jeg gjerne litt urolig for hva som vil skje. Det er så lite at det nesten ikke telles. Det er så mildt at jeg nesten må kjenne etter for å merke det, og da merker jeg det jo – psykosomatisering på høyt nivå. Oh yes.

Ellers kan jeg nevne at jeg har oppretta en Facebookside knyttet til denne bloggen, og har lagt til facebookprofilene til mine medbloggere – de private/personlige profilene så vel som profiler laga for bloggene. Kanskje bittelitt frekt av meg, men jeg tok sjansen… Skader jo ikke å prøve seg, right?

Det er altså bare meg, folkens.
Og dere må bare bli venn med meg på Facebook, altså – er link til siden i høyrekolonna her på bloggen.

Og så fiksa jeg på bloggheaderen min – ser litt ryddigere ut her nå, synes jeg.