I dag er det ei uke siden jeg slutta å ta p-pillene jeg har gått på siden like etter påsketider.
Uka som har gått, kjapt oppsummert i angstsammenheng:
Mandag: Ennå litt urolig, milde angstsymptomer, men intet faktisk anfall.
Tirsdag: Uroligheten begynner å avta, men er ikke helt borte.
Onsdag-Søndag (i dag): Ikke urolig lenger! Wuhuu!

I og med at det første anfallet kom som lyn fra klar himmel, og før jeg begynte på p-pillene, så kan jeg jo ikke friskmelde meg helt, akkurat. Jeg nyter denne lille ferien fra angstmonsteret mens jeg har den, og håper den varer ei god stund framover, selvsagt.

Jeg er rolig, jeg har det bra. Jeg har det bra.
Det eneste som kan gjøre meg litt urolig nå om dagen er å vente på brev angående utredning og sånt, men jeg lever i trua og håpet om at det skal ordne seg.

In other news – det har vært action i nabolaget i kveld.
Skummelt nære også – drøye ti meter unna huset mitt.