I morgen bærs det tilbake til hverdag og jobb og rutiner.

Jeg gruer meg til å stå opp tidlig – har slitt med å få sove i det siste, men det går vel forhåpentligvis greit. Å ha rutiner og faste ting å forholde seg til er bra, tror jeg. Litt struktur i hverdagen hjelper på kaoset i toppetasjen. Det har gjort det for meg, i hvert fall.

Jeg er veldig heldig, jeg har en flott jobb og forståelsesfull sjef, så når (hvis) utredninga blir satt i gang vil jeg ikke ha noen problemer med sådan i jobbsammenheng. Jeg er av typen som liker å informere på et tidlig stadium i hva nå enn det måtte være, så sjefen min er klar over hva som foregår. Fikk beskjed om at jeg måtte bare ta meg fri de timene jeg måtte for å ta tak i alt dette – null problem.

Det eneste som er litt bekymringsverdig er at det virker som om hyppigheten av angstanfallene – selv om de er milde – har økt. Dette er selvsagt ikke kjempefestlig når man skal prøve å fungere best mulig på jobb, men jeg får bare ta det som det kommer og ri av stormen som best jeg kan. Og, kanskje de vil roe seg nå som rutiner og faste mønstre blir implementert i hverdagen igjen.

Vanskelig å si.