Jeg hadde faktisk aldri trodd at en tur på IKEA skulle føre til et mildt angstanfall, men det var nå engang det som skjedde. Merka at nervøsiteten og hjerteslagene økte etter bare noen få minutter på vei inn i labyrinten. Heldigvis var det ikke viktige ting som hasta å få tak i vi var der for, så vi gikk egentlig bare raskt igjennom hele bygningen. Jeg aner ikke hva som trigga det heller – om det var bygningen (stor uoversiktig lagerhall) eller om det var fordi det var mange folk der, eller om det rett og slett bare var uroligheta som tok over ei stund. Ekkelt var det uansett, men jeg overlevde.
Vi dro videre, etter IKEA, fordi vi hadde ting å få tak i: Var på en dyrebutikk og handla inn det vi trenger til denne sjarmøren kommer i hus. Angstanfallet mitt roa seg etter ei stund… heldigvis. Var litt slitsomt der ei vending.
På onsdag var samboern og jeg og hilste på pusen, og reserverte ham hos Dyrebeskyttelsen. Jeg gleder meg masse til å ha katt igjen. Vokste opp med katt, vi hadde en skjønn pus som levde i 18 år – fikk den da jeg var 5 år gammel, og han ble avlivet da foreldrene mine flyttet (han ville ikke ha overlevd flyttinga). Forhåpentligvis kan vi hente pusen om ei uke.
Han skal forresten hete Balder.
Vi var på flere andre butikker også, og jeg var rimelig sliten da vi kom hjem.
Tom i hodet, på en måte.
Jeg lærer ennå hvordan jeg skal takle slike ting.
d y s t o p i 
Jeg synes det er utrolig bra at du ikke ga opp og dro hjem da du fikk angst, men at du fikk gjennomført det du hadde tenkt 🙂 Jeg tror man lærer angstmestring bedre og bedre for hver gang en opplever noe slikt.
Og, så herlig at dere skal få dere en kattepus ❤
Gleder meg noe sinnsykt til å få Balder hjem ❤
Og – jeg er som en skvetten kanin for tida. ALT er skummelt. Skal ærlig innrømme jeg har unngått situasjoner av og til fordi jeg rett og slett ikke makter å være "fanget" på den måten. Jeg er konstant urolig og nervøs, greier ikke å slappe av, liksom.
Jeg ga LITT opp, da – pella meg ut av IKEA rimelig kjapt, men jeg var på tre andre butikker etterpå, og det må jo sies å være en liten seier. 🙂 Håper at jeg lærer mer etterhvert, selv om tanken på "learning by doing" er en litt guffen en. Men, må jeg, så må jeg – right?
Balder er jo bare super skjønn:) håper jeg får treffe han når dere får han i hus. min katt sitter nå å stirrer på rispapirlampa. det har han gjort i 15 minutter nå, og det friker meg litt ut 😛
håper du klarer å slappe av og sove i natt 🙂
Ska vi sikkert få ordna, ja. 🙂
Gleder meg noe sjukt til å få ham.
Og – takk.
Det håper jeg og… har sliti litt med det der i det siste.
Balder er supersøt. Du er heldig som kan ha katt.
Jeg synes også du var sterk som ikke ga opp og dro hjem når du fikk angstanfall.
🙂
Jeg hadde katt i 18 år da jeg var yngre… savner det.
Og takk, selv om jeg følte meg litt tullete der jeg beit tenna sammen over tyggisen og trava ut av hele bygningen.. heh.