Naturlig nok er dette noe som er sterkt inspirert av andre bloggere der ute.
Summa Sumarum:
* Angsten tar overhånd og jeg sleper skrotten til fastlegen hvor jeg ber pent om henvisning til utredning.
* Jeg oppretter denne bloggen for å ha et sted å «tømme hodet»
* Søknad om utredning for angst blir avslått av Nidaros DPS (hurra…)
* Finner og oppsøker privat psykolog, og har min første time med vedkommende.
* Jobb og kollegaer er i feriemodus – lange kjedelige dager.
* Jeg går ut i ferie siste uka i juli.
Opptur & Gla’greier:
* Jeg finner meg en psykolog og får letta litt på trykket; jeg blir hørt og ting skal etter planen begynne å skje framover.
* 3000 brikkers puslespill (eeeelsker puslespill)
* Ferie, avslapping og hyttetur
* Samboerpusen
Nedtur & Kjipe greier:
* Avslag fra DPS (for utredning av angst)
* En håndfull angstanfall (…neimen, så ironisk da gitt!)
* En aldri så liten depresjon melder seg og blir værende et par uker.
Følelser & sånn:
* Redsel (angst)
* Tomhet / tristhet (depresjon)
* Motløshet (DPS-avslag)
Utfordringer:
* Å takle angstanfallene som best jeg kan inntil jeg får gode råd og tips fra psykologen om nettopp dette.
Å se fram til neste måned:
* Psykologitime (angstmestring for alle penga).
* Utredning (…er lov å håpe) for Bipolar 2 lidelse.
* Jeg har ennå 3 uker igjen av ferien min!
Hvorvidt kategoriene på denne oppsummeringslista vil endre seg med tiden vet jeg ikke ennå. Er nå i alle fall et greit utgangspunkt.
d y s t o p i 
Elsker å lese slike oppsummeringer :)) Fine oppturer, og dumme nedturer..
Hehe, takk 🙂
Jeg har lest mange sånne ei stund på diverse blogger, inkludert din, og tenkte at et måtte være en bra måte å oppsummere måned for måned på. Få litt oversikt. (Går lett i surr med alt tankekaoset.)
Jeg må si jeg syns det var litt ironisk å få angstanfall IDET jeg leser brevet om avslag fra DPS, ja. «Finner ikke grunnlag for å iverksette utredning» leser jeg, og kjenner angsten stige innvendig…
Kinda ironic xD
Hvilket grunnlag må man ha for å få iverksatt utredning da?? 😮
Oversikt er alltid bra, og dette er jo en fin måte å få litt oversikt på:)
Godt spørsmål igrunn! Jeg var vel ikke desperat nok, eller hadde et skikkelig angstanfall hos fastlegen da jeg ba om henvisning – jeg kunne bare referere til tidligere anfall, og forklare symptomer jeg hadde hatt.
Jeg kommer til å få et brev fra psykologen jeg går til nå – der hun skriver at jeg bør utredes for Bipolar 2. Forhåpentligvis er DPS litt mer… velvillig da. 🙂 Angsten skal psykologen og jeg snakke om, og jeg skal lære å takle anfallene bedre med hennes hjelp.
Nesten litt slik som at jeg har fått høre at jeg er for rolig og behersket, fordi jeg ikke raser når jeg blir sint i behandling, eller de gangene jeg var på legevakta og følte meg urettferdig behandlet.Men ikke alle er slik…
Og de skal ikke tolke ut i fra det de ser der og da…
Lykke til 🙂
Ja, psykologen min kommenterte tendensene til bipolar 2 helt av seg selv (..jeg er en nysgjerrig person, og har naturlig nok lest meg opp litt på hva den lidelsen innebærer; for eksempel har jeg forstått forskjellen på manisk og hypomanisk), ene og alene på bakgrunn av min fortid og det jeg kunne fortelle av ting som har skjedd.
Fastlegen var helt enig i at henvisning skulle jeg absolutt få, fordi det jeg beskrev hørtes «rimelig kjipt ut» – men det er godt mulig ordlyden i henvisninga ikke var kraftig nok for DPS til å ta affære.
Jeg vil tro et brev/henvisning fra en sertifisert psykolog kan ha litt mer slagkraft i så måte – så jeg er positiv til det hele selv i hvert fall. Får jeg avslag igjen må jeg finne på noe lurt, tror jeg…
🙂
Man må virkelig stå på kravene sine når det kommer til hjelp innen psykiatrien… Håper du får den henvisningen