Oppsummering: Juni

Herregud som tida flyr!

Summa Sumarum:
* Konferanse
* Mye overtidsjobbing pga konferansen

Opptur & Gla’greier:
* Konferansen gikk veldig bra
* Fått masse skryt, applaus og til og med personlig takk fra konferansedeltakere og andre involverte

Nedtur & Kjipe greier:
* Stress, stress, stress – lite fritid – dårlig søvn

Følelser & sånn:
* Mestringsfølelse til tusen etter å ha rodd i land en forholdsvis stor internasjonal konferanse med 140 deltakere nesten alene
* Stolthet (se punkt over)…
* Stress

Utfordringer:
* Holde huet over vann midt oppi alt stresset
* Å få sovet skikkelig har vært vanskelig

Å se fram til neste måned:
* Jeg skal flytte til nytt Kontor! (Kun temporært, da) Spent, altså.
* Sommerferie i fire hele uker.
* …kan påkoste meg en og anna fridag etter all mertida jeg har opparbeida meg i det siste – tjohoi!

Borte-Tittitt!

Æh – ja.

Så fort jeg har tatt springfart ut av bloggerskapet, så «forsvinner» jeg fra (nesten) hele internettet. Hva er greia? Jo – det er mye som skjer på Kontoret om dagen, og jeg har mer enn nok med akkurat det. Ikke så fryktelig spennende, kanskje, men sånn er nå engang livet som arbeidstaker.

Det er litt bipolaritet ute å går der også serru (åh, heiii metahumor). I perioder er det veldig rolig – i andre perioder, sånn som nå, er det hurramegrundt og stress tjuefire timer i døgnet. Innimellom er det eutyme tilstander hvor alt går glatt og man kan si man er i den berømte «flytsonen».

Uten å kjede vettet av dere med detaljer, så kan jeg jo si litt om hva jeg faktisk styrer med om dagen… Der jeg jobber er det mye smarte folk, og smarte folk trives godt i hop med andre smarte folk, så da organiserer man konferanse om smarte ting. Å organisere slikt er ikke bare-bare. Konferansen sparkes i gang om 10 dager.

I tillegg skal en håndfull av disse smarte folka flytte på seg for en tid, fordi bygningen vi bor i skal pusses opp. Denne flyttinga skjer samtidig med konferansen, for å virkelig være sikker på at stressnivået er skyhøyt for den som organiserer begge deler parallellt.

Dere kan jo gjette hvem den personen er.

Ja – nettopp.

Så derfor blir det muligens litt stille fra denna kanten av skauen i et par uker framover.
Og når jeg da kommer sterkere tilbake, så er det tut og kjør med eksponeringsterapitreninga. Jeg har fått utsatt den til etter konferansen er ferdig, så… det blir jo spennende.

Frem Fra Skyggene

Jeg har tenkt på dette ganske lenge nå. Har følt meg intet mindre enn ganske hyklersk: Jeg har vært åpen og ærlig om alt dette bloggen min innebærer fra dag én i mitt virkelige liv, men her på bloggen har jeg gjemt meg bak et kvasianonymt navn. Henger ikke på greip.

Derfor har jeg nå bestemt meg for å ta steget «ut av bloggerskapet» – på ordentlig.

Altså, jeg har ikke vært ekstremt forsiktig med anonymiteten her i det siste uansett, og nå føler jeg vel egentlig at det er på tide å si hei. Jeg skriver om meg og mitt og det inni hodet mitt, jeg henger ikke ut andre – eventuelle navn glimter med sitt fravær – og jeg er stor tilhenger av åpenhet rundt temaene jeg skriver om her. Følgelig burde jeg også være åpen og vise ansikt her også, sant? Sant.

Hei Internett – jeg heter Stine.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen av dere vet allerede hvem jeg er, og har visst det lenge. Jeg kommer ikke til å endre «forfatternavn» her, ikke med det første i hvert fall, men det kan tenkes «om meg»-biten skrives om litt. Kanskje. Vi får se. Uansett – her er jeg.